Ferskoster

Ferskost – Fløteost

Ferskostene utgjør en gruppe av vidt forskjellige ostetyper som cottage cheese, kremost og kvarg. Felles for de alle er at de er laget av fersk ostemasse og er klare til å spises umiddelbart etter produksjon uten noen form for modning.

Pasteurisert ystemelk tilsettes syrekultur (og evt. løpe) som gir ønsket konsistens og smak på ferskost. Man bruker kulturer som gir relativt lite aroma og liten gassutvikling, avhengig av de forskjellige ferskosttypene.

Gresk feta

Fetaost er omtalt helt tilbake til antikken og er nok den eldste osten vi kjenner til. I tidlig gresk mytologi ble evnen til å lage ost referert til som «en gave av evigvarende verdi». De senere årene har fetaost fått beskyttelsesmerking slik at det kun er den opprinnelige greske osten laget på pasteurisert sau- og geitemelk som får lov å hete feta. Under produksjonen blir osten tilsatt salt før den blir presset i former. Dette er med på å påvirke fastheten til osten, jo mer salt som er tilsatt, jo fastere blir osten. Det greske ordet “feta” betyr skive på norsk, og denne osten selges for det meste i skiver som er skåret ut fra den avlange osteblokken. Kolios har lang tradisjon med gresk fetaost produksjon og dyrene deres beiter fritt i et klima der Middelhavet setter sitt preg på gresset på beitemarkene og derfor også på melken de produserer. Smak Gresk fetaost er en halvfast ost med en tett elfenbenshvit ostemasse. Smaken er behagelig med tydelig preg av geite- og fåremelk uten å bli for skarp. Hvis osten er noe salt, kan den skylles i en sil under rennende vann i få minutter. Bruksområder Denne osten brukes tradisjonelt som en viktig ingrediens i gresk salat. Den kan også brukes til matlagning i vanlig salat, paier, omeletter, pastasalat og snacks. Opprinnelsesland Hellas Kilde: melk.no 

Mascarpone

Mascarpone er den mest berømte italienske ferskosten. Den er en mellomting mellom Creme Fraiche og ferskost. Den er produsert av pasteurisert kumelk samt fløte.

Smak Mascarpone har en hvit- til halmaktig farget ostemasse. Konsistensen er bløt, kremet og den er noe søtlig.

Bruksområder Mascarpone brukes primært til matlaging – ideell til søte desserter som Tiramisu.

Opprinnelsesland Italia

Kilde: melk.no 

Fersk mozzarella

Fersk mozzarella er en av Italias mest tradisjonelle og utbrette varer. Ostens historie går flere århundrer tilbake, og inngår stadig i dag som en naturlig del av det italienske kjøkken. Den originale Mozzarella di Bufala ble produsert i Napoliområdet syd i Italia og var en børsnotert handelsvare rundt år 1600, på lik linje med gull og korn. Stor etterspørsel gjorde at man senere også begynte å produsere mozzarella i nordområdene rundt Ticino- og Mincioelevene og det er i dette området denne osten er produsert. Denne osten er laget av pasteurisert kumelk.

Smak Denne osten har en mild aroma, med en myk og litt syrlig smak. Konsistensen er lett og elastisk, fargen er porselenshvit. Osten ligger i en lett saltlake som holder på friskheten.

Bruksområder Fersk mozzarella skåret i skiver sammen med tomatskiver, finhakket basilikum, oliven olje, salt og pepper er den klassiske italienske salaten som passer til det meste. Mozzarella brukes også på pizza, i pastasauser og osteomeletter. Osten har forholdsvis kort holdbarhet så det er fornuftig å bruke den opp straks etter åpning av posen. Osten kan serveres både varm og kald.

Opprinnelsesland Italia

Kilde: melk.no 

Halloumi

Denne osten har sin opprinnelse flere hundre år tilbake, fremstilles ved at ostemassen varmes opp i vann før den knas og kjevles ut. Siden skjæres osten opp i passende blokker og legges i saltlake en periode før pakking. Løypen som benyttes under fremstillingen er mikrobiell.

Smak Dette er en tradisjonsrik ferskost fra Kypros som ligger i en lake med finhakkede mynteblader. Osten er hvit og delikat. Konsistensen er noe gummiaktig med en mild og syrlig smak med tydelig preg av peppermynte.

Bruksområder Denne osten anvendes først og fremst som tilbehør. Halloumi har en spesiell egenskap som gjør at den kan grilles rett på risten uten at den renner eller mister fasongen. Den kan også brukes i en salat, skåret i terninger eller som snacks til aperitiff.

Opprinnelsesland Kypros

Kilde: melk.no 

Ricotta

Ricotta er laget av pasteurisert myse og fløte. Ordet «ricotta» er latinsk, og betyr «kokt en gang til». Smak Ricotta har en lett, mild smak og kremaktig, fin og bløt konsistens, og er hvit i fargen. Bruksområder Ricotta er ideell til matlaging. Den gir en pikant smak og fin konsistens på sauser. Opprinnelsesland Italia Kilde: melk.no 

Cottage cheese

Cottage cheese er en ferskost med kornete konsistens. Den smaker svakt syrlig og aromatisk og inneholder mye protein og lite fett.

Oppbevaring og holdbarhet: Cottage cheese er en ferskvare og bør oppbevares ved 0-4 °C. Produsenten garanterer at produktet er tilfredsstillende frem til utløpsdatoen, men cottage cheese har ofte lengre holdbarhet enn dette forutsatt at den er uåpnet og lagret kaldt.

Sensorisk kvalitet (lukt, smak og konsistens) forringes etter utgått holdbarhet. Endringene kan være knyttet til mer sur eller besk smak, myseutskillelse og endringer i konsistens. Syrnede produkter infisert med mugg eller gjær bør ikke spises.

Cottage cheese kan fryses i emballasjen i inntil 6 måneder, og bør tines langsomt i kjøleskap. Etter opptining kan den blant annet brukes i bakverk.

Historie Opprinnelsesretten til cottage cheese tilhører USA, men det var kanskje vikinger fra Norge som i utgangspunktet begynte å lage denne osten. Vikingene hadde med seg et lignende produkt kalt skjørost da de var ute på tokt. Skjørost er en surmelksost som fremdeles lages i Norge.

Produksjon av cottage cheese slik den er i dag startet i Norge på slutten av 1950-tallet. I dag finnes cottage cheese både med og uten smakstilsetninger som ulike syltetøy.

Brukertips i matlagingen Osten smaker godt som pålegg, til baking, til salater, i desserter eller rett ut av begeret med ulike toppinger.

Kilde: melk.no 

Kremoster

Kremoster er friske og milde ferskoster med smidig og smørbar konsistens. Det finnes flere produsenter av naturell kremost på det norske markedet, og det tilbys en rekke smaksvarianter der en har tilsatt ulike blandinger av krydder, urter og frukt. Det produseres også lettvarianter av kremost for de som ønsker et produkt med lavere fettinnhold.

Fremstilling av kremost Kremost fremstilles av en syrnet blanding av melk og fløte som gjennomgår en sterk varmebehandling før ystemelkens ostestoff skilles fra mysen gjennom en spesiell separeringsteknikk. Ved produksjon av kremost benyttes det ikke osteløpe, og den sterke varmebehandlingen av melken gjør at osten ikke forandrer smakskarakter i holdbarhetstiden.

Oppbevaring og holdbarhet: Kremost er en ferskvare, men kan i utgangspunktet ha lengre holdbarhet enn dato på emballasjen. Produsentene garanterer ikke for holdbarheten utover dette. Sensorisk kvalitet (lukt, smak, konsistens) forringes etter utgått holdbarhet. Endringene kan være knyttet til mer sur eller besk smak, myseutskillelse og endringer i konsistens. Ferskoster infisert med mugg eller gjær bør ikke spises.

Kremost har ideell oppbevaringstemperatur ved 0-4 °C, men kan fryses i emballasjen i inntil 6 måneder. Osten blir da kornete og mister en del av væsken ved opptining. Derfor egner den seg best til bruk i sauser og andre varme retter eller i bakverk.

Brukertips i matlagingen Kremostene har et vidt bruksområde. I tillegg til det tradisjonelle bruksområdet som pålegg på brød og kjeks, benyttes kremost mye i matlaging, i sauser, supper og i ostekaker.

Kilde: melk.no 
Populære oppskrifter siste uke
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest