Bær

Bjørnebær

Bjørnebær er i form og fasong en blanding av bringebær og multer, men fargen er fra mørk fiolett til nesten svart. Smaken er også noe mindre søt enn andre bærtyper.

Bjørnebær vokser vilt i Nord-Europa, Asia og Amerika. Selv sør i Norge kan vi finne viltvoksende bjørnebær. Mens bringebær løsner fra bærtappen ved modning og er hule inni, er bærtappen fast i bjørnebæret også etter modning. Både bær og bærtapp skal spises. Det finnes flere varianter bjørnebær hva gjelder form, farge og størrelser.

Bruksområde Bjørnebær passer godt som tilbehør til is eller yoghurt. Fruktsalat med bjørnebær kan også anbefales. Bjørnebær egner seg også til terte, kake og pai. De kan også spises naturell med litt sukker og fløte eller varmes til is.

Egenskaper Bjørnebær er en kilde til vitamin C og kopper, i tillegg til å ha et høyt innhold av kostfiber. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Bjørnebær har ofte bedre holdbarhet enn andre bærvarianter. De skal ha jevn mørk farge med blankt og friskt utseende uten antydning til skader.

Lagring 0 – 2°C

Friske bjørnebær har kort holdbarhet og egner seg ikke til oppbevaring. De bør fryses om de ikke blir brukt i løpet av få dager.

Blåbær

Blåbær er i Norge mest kjent som det viltvoksende bær vi finner i skogen på sensommeren. Dette er et bær med et rødblått fruktkjøtt.

Mest omsatt i varehandelen er blåbær dyrket på busker eller såkalt hageblåbær. Sammenlignet med skogsblåbær er hageblåbærene større, søtere og med en mildere aroma. Blåfargen er begrenset til skinnet, så man blir ikke så blå på tunga av å spise hageblåbær.

Bruksområde Blåbær spises friske som mellommåltid eller som dessert sammen med melk og sukker. Blåbær kan også brukes til fruktsalater, blåbærpai og i frokostblandinger. Det er gammel tradisjon i Norge å lage saft og syltetøy av skogsblåbær. Blåbærsaft er nydelig som drikke og blåbærsyltetøy er ofte en favoritt på pannekaker og vafler. Kan også fryses.

Egenskaper Blåbær er en kilde til vitamin E, vitamin C og folat. I tillegg har blåbær et høyt innhold av kostfiber. Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, mens vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens kostfiber er bra for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Blåbær skal ha mørk blå farge på skallet, de skal være blanke, tørre og faste. Bærene skal ikke være bløte eller ha tegn til innskrumpning.

Lagring Friske blåbær – både hageblåbær og skogsblåbær – har kort holdbarhet og egner seg ikke til oppbevaring. De bør fryses om de ikke blir brukt innen få dager.

Boysenbær

Boysenbær er en krysning mellom bringebær og bjørnebær. Bæret er noe større enn både bringebær og bjørnebær og fargen er mørk lilla eller svart.

I form og fasong ser boysenbær ut som et bringebær. Fruktkjøttet er mørkt og saftig og smaken er god. Boysenbær har en noe løsere konsistens enn bjørnebær og holder derfor ikke så godt på formen.

Bruksområde Boysenbær kan spises naturell alene eller sammen med andre bær til is eller andre desserter. Boysenbær kan også brukes som pynt på bløtkaker eller sammen med andre bær i pai. Deilig også som fyll i bløtkaker eller rullekaker.

Egenskaper Boysenbær er en kilde til vitamin C og kostfiber. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Boysenbær skal være tørre utenpå, men likevel saftige. De skal også være hele og godt modne.

Lagring Boysenbær er meget ømtålige for all slags behandling. De har svært kort holdbarhet og blir fort bløte, og egner seg derfor ikke til oppbevaring. Bør fryses om de ikke brukes i løpet av få dager.

Bringebær

Bringebærplanten stammer fra Midt-Asia og kom til Norden i begynnelsen av 1700-tallet. I Norge skiller vi mellom villbringebær som vokser i skogen og hagebringebær. Villbringebær er mindre, men har en sterkere aroma enn hagebringebær. I butikkene omsettes kun hagebringebær. Mest vanlig i Norge er røde bringebær, men det finnes også bringebær som er svarte, gule, oransje og hvite.

De mest vanlige norske bringebærsortene:

GLEN AMPLE Hovedsort til både til konsum og industri. Modner middels tidlig. Store røde bær med lang holdbarhet.

ASKER Middels tidlig sort. Små, lyserøde og runde bær med god smak som kan minne om villbringebær.

VETEN Tidlig sort med modningstid i siste halvdel av juli. Mørke store fine avlange, syrlige bær med svært gode konserveringsegenskaper, men dårlig egnet til friskkonsum da bærene ofte er bløte.

Bruksområde Bringebær kan spises naturell alene eller sammen med andre bær til is eller andre desserter. Friske bringebær kan også brukes som pynt på bløtkaker eller sammen med andre bær i pai. Deilig også som kompott, til fromasj, fyll i bløtkaker eller rullekaker.

Egenskaper Bringebær er en kilde til vitamin C og har i tillegg et høyt innhold av kostfiber. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Bringebær skal være tørre utenpå, men likevel saftige. De skal også være hele og godt modne. Fargen kan variere fra lysere rød til mørk rød avhengig av bærtype.

Lagring Bringebær er meget ømtålige for all slags behandling. De har svært kort holdbarhet og blir fort bløte. Av den grunn egner de seg ikke til oppbevaring. De bør fryses om de skal oppbevares lenger enn et døgn.

Jordbær

Jordbær slik vi kjenner dem i dag er et resultat av en lang krysningsprosess av ulike viltvoksende jordbærplanter. Jordbær har vært kjent som ville markjordbær i Europa siden romertiden, men kommersiell dyrkning begynte på begynnelsen av 1800-tallet.

En krysning av de beste jordbærplantene fra Nord- og Sør-Amerika med de beste europeiske artene førte til de store, sterktduftende og saftige jordbærene slik vi kjenner dem i dag. En videreutvikling av planten har ført til tusenvis av forskjellige jordbærvarianter for å tilfredsstille ulike klimatiske forhold i dyrkerlandet, smaksegenskaper, størrelse og holdbarhet. Egentlig er jordbæret en oppsvulmet blomsterbunn som inneholder bitte små jordbærfrø som botanisk sett er nøtter.

KORONA Korona er utviklet i Holland og har lenge vært den viktigste sorten hos oss. Bærene modner middels tidlig. De er store med meget fin og aromatisk smak. Bærene er lite faste og har svak overflate. De må derfor behandles forsiktig. Fargen er litt lys, og egner seg derfor ikke så godt for konservesindustrien. Hamsen sitter dessuten svært fast og må fjernes med kniv. Når Korona er nyhøstet er det et nydelig spisebær.

SONATA Sonata er en av de store nyere sortene som har kommet på markedet og som ser ut til å slå godt an. Den er stor og fin, nydelig rødfarge og god søt smak. Sonata har bra holdbarhet.

FLORENCE Florence er en sort som har blitt tatt i bruk de siste årene. Bærene modner sent, og kan utvide sesongen en til to uker. Bærene er faste og litt lyse på fargen. Smaken er bra, og sorten har derfor blitt godt mottatt av forbrukerne.

POLKA Polka er en sort som også modner litt senere enn Korona. Bærene er middels store, faste og søtsyrlige og gode som spisebær. Mørk rødfarge også innvendig.

FRIDA Frida modner noen dager senere enn Korona, og gir meget store bær. Bærene har en flott rødfarge, syrlige, faste og gjennomfargede bær som smaker meget godt. Sorten passer først og fremst som spisebær, men er også fin til konserves.

SENGA SENGANA Senga Sengana var hovedsorten hos oss i mer enn 25 år. Plantene er meget sterkvoksende og friske. Bærene modner noen dager senere enn Korona. Bærene er middels faste, litt syrlige, men har god kvalitet både som spisebær og særlig for konservesindustrien.

ZEFYR Zefyr er en sort som som modner tidlig og som har blitt dyrket i Norge siden midten av 1960-tallet. En svakhet med sorten er at den har svak resistens mot mjøldogg. Sorten gir store bær. Har god kvalitet som spisebær, men de egner seg ikke til konservesidustrien.

HONEOYE Honeoye er en eldre sort som gir store, mørke bær. Bærene er nokså syrlige, men godt modne bær smaker bra. Den mørke bærfargen gjør sorten brukbar også for konservesindustrien.

RUMBA En ny sort som modner omtrent på samme tid som Honeoye. Store og faste skinnende røde bær med god holdbarhet. Smaken er relativt nøytral, men høstes den ikke for tidlig, gir den et godt smaksinntrykk. I tillegg til tidligproduksjon på friland, er Rumba også en aktuell sort til produksjon i tunnel.

SAGA Store røde, litt brede bær med god gjennomfarging. Kjernen er litt lysere rød. Smaken er meget god. Bæret er fastere og har bedre skallstyrke enn Korona, og har av den grunn bedre holdbarhet etter høsting enn denne. Saga har vist seg å ha gode egenskaper for industrien.

MALWINA Malwina modner sent og egner seg derfor til å forlenge sesongen. Mørkerøde bær med god smak og relativt god holdbarhet.

NOBEL Nobel er en av de nyere sortene som man knytter stor tro til. Veldig pene kjegleformede bær med jevn farge rød og form og med fin glans. Faste bær med god smak.

Bruksområde Jordbær spises naturell. Godt sammen med melk, fløte, rømme og kanskje litt sukker. Jordbær har mange bruksområder og kan brukes som kakepynt, kakefyll, i fruktsalat, i milkshake, til iskrem eller til sylting. Jordbær kan fryses.

Egenskaper Jordbær har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Jordbær er også en kilde til folat som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, samt kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Jordbær skal være tørre, friske, hele og blanke uten antydning til trykkskader og råteangrep. De bør ha utviklet en god og jevn farge, og bør ha stilken og begerbladene på plass. Det forekommer store variasjoner i form og størrelse mellom de forskjellige variantene, men alle bærene i samme kurv bør være noenlunde jevne.

Lagring Jordbær har meget kort holdbarhet, og egner seg ikke til oppbevaring over flere dager. Da bør de fryses.

Multer

Multer vokser vilt i myrområdene på den nordlige halvkule. De er guloransje i fargen og minner noe om bringebær i form. Bærene er meget saftige og smaken er karakteristisk og meget aromatisk.

Mange regner multer som kongen av de viltvoksende bærene. Det er viktig at bærene ikke plukkes for tidlig, men ferdig modnet om høsten for at konsistens og smak skal være riktig utviklet. Friske multer selges for det meste i spann.

Bruksområde Multer spises naturell med fløte og sukker eller som multekrem. Multer kan også brukes som kakefyll, i fromasj, pai eller som syltetøy. Multer kan gjerne fryses ned for senere bruk.

Egenskaper Multer har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Multer en også en kilde til vitmin E som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt en kilde til folat som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Multer har i tillegg et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Friske multer skal være rene og modne med god gulfarge. Gjæring, mugg eller råte skal ikke forekomme.

Lagring Friske multer har et høyt innhold av et konserverende stoff som heter benzosyre hvilket vil si at de kan oppbevares i kjøleskaptemperatur over en viss tid. Vi vil allikevel anbefale å fryse dem ned for å unngå at de begynner å gjære.

Rips

Rips er opprinnelig et viltvoksende bær, men det er de dyrkede ripsene vi i dag kjenner best. Som hagebær er rips et av de mest hardføre vi har.

Rips finnes som røde, gule og hvite bær, men det er de røde og hvite som er mest vanlig hos oss. Den røde ripsen har en noe friskere og syrligere smak enn den hvite. Sylting av rips vært kjent fra 1600-tallet og på 1700-tallet var buskene svært utbredt i landet vårt. I norske hager finnes det svært mange ripsbusker, men det er liten kommersiell produksjon. Rips inneholder stoffet pektin som gjør at den egner seg til gelé og sylting.

Bruksområde Rips kan spises naturell til dessert med sukker, vaniljesaus, til is eller med melk. Rips kan også brukes til syltetøy, saft og gelé enten alene eller sammen med andre bær. Rips er god i pai sammen med andre bær. Rips brukes også som pynt på kaker eller kakefyll. Rips kan fryses.

Egenskaper Rips har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Rips har også et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Rips skal være velutviklet, velfarget, tørre og rene. De skal henge på stilken og skal ikke ha trykkskader eller flekker.

Lagring 0 – 1°C

Rips har bedre holdbarhet enn de fleste andre bærsorter. For å unngå at de blir bløte bør rips lagres tørt og så nær 0 grader som mulig. Vi vil allikevel anbefale å fryse dem om de skal oppbevares over tid.

Solbær

Solbær er nær beslektet med rips og har vært viltvoksende før man begynte å dyrke dem. I Norge har solbær vært kjent siden 1600-tallet.

Fra begynnelsen av ble solbær brukt til medisinske formål før man senere oppdaget at de også kunne brukes til vin og annen matlaging. Kun en liten del av det som dyrkes av solbær i dag, omsettes i frisk tilstand da mye går til næringsmiddelindustrien til safting og sylting.

Bruksområde Solbær kan spises naturell til dessert med sukker, til is eller med melk. Solbær kan brukes til syltetøy, saft og gelé. Solbær er også god i pai sammen med andre bær. Solbær er fin å lage vin og likør av og kan også fryses.

Egenskaper Solbær har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptak av jern fra andre matvarer. Solbær er også en kilde til vitamin E som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt kalium som bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. Solbær har også et høyt kostfiberinnhold, som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Solbær skal være velutviklede og mørke i fargen. De skal være tørre og rene. Solbær skal ikke ha trykkskader eller flekker.

Stikkelsbær

Stikkelsbær er i slekt med rips og solbær, men mye større og henger ikke i klaser.

Stikkelsbær kommer opprinnelig fra Kaukasus og det vestlige Afrika, og man begynte med å dyrke dem frem i Norden fra 1600-tallet. Stikkelsbær kan variere noe i utseende. Fasongen kan være rund, men også noe avlang og skallet varierer fra nesten glatt til håret. Stikkelsbær finnes både som grønne, gule, røde og purpurfarget og smaken er søt og litt syrlig. Bær som skal brukes til syltetøy og gelé bør være høstet umodne, mens bær som skal brukes til dessert eller fryses bør være mer modne. Stikkelsbær finnes i mange villahager, men det er liten kommersiell produksjon i Norge.

Bruksområde Stikkelsbær spises naturell. Stikkelsbær er velegnet til å lage gelé, til saft og til sylting. Kan også brukes i paier og kaker. Deilig som garnityr til kjøtt og fiskeretter. Stikkelsbær kan fryses.

Egenskaper Stikkelsbær har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Stikkelsbær har også et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Stikkelsbær skal være velutviklet og jevne i størrelsen. De skal være hele, uten sprekker, trykkskader, bløte flekker eller andre skader.

Lagring 0 – 1°C

Stikkelsbær bør lagres tørt og så nær 0 °C som mulig. Holdbarheten er forholdsvis god, men vi vil allikevel anbefale å fryse dem om de skal oppbevares over litt tid.

Tranebær

Tranebær som omsettes i varehandelen tilhører samme familie som blåbær og tyttebær, og kalles også for amerikanske tyttebær eller cranberries.

Det finnes også viltvoksende tranebær i Norge, men de amerikanske bærene som omtales her har en søtere og mer delikat smak enn de nordiske. Bærene som blir importert fra Amerika og Canada er større enn tyttebær og kan bli opp til 2 cm i diameter. Fasongen er rund eller oval og fargen kan variere fra lysere rød til mørk rød. Fruktkjøttet er hvitrosa og smaken er frisk og syrlig og minner om tyttebær. Bruksområdene er de samme som for tyttebær.

Bruksområde Tranebær spises ikke naturell da den har en hard konsistens og syrlig smak. Tranebær har omtrent samme bruksområde som tyttebær, og kan kokes og brukes i paier eller sorbeter. Av tranebær lages syltetøy, gele, chutney og saus. Syltetøyet er nydelig til kalkun. Tranebær kan også brukes i patéer, i brød og i muffins. Tranebær egner seg godt til frysing og etter tining ser de like gode ut som om de var nyhøstet.

Egenskaper Tranebær er en kilde til vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Tranebær har også et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Tranebær skal være tørre og hele, uten tegn til mugg eller andre skader.

Lagring Tranebær er et de mest lagringsdyktige bærene som finnes og kan holde seg relativt lenge i kjølekskapstemperatur.

Tyttebær

Tyttebær vokser vilt i mesteparten av Norge. Økonomisk sett er tyttebær det viktigste viltvoksende bær og i den norske sesongen plukkes det både til privat konsum og kommersiell omsetning.

Tyttebær har en noe syrlig og besk smak som skyldes innholdet av benzoesyre. Denne syren gjør også at tyttebærene har en lengre holdbarhet uten konserveringsmiddel. Tyttebærplanten er meget dekorativ og kan brukes i dekorasjoner.

Bruksområde Tyttebær har en relativt besk smak og spises ikke naturell. Tyttebær brukes mest rørt eller i syltetøy. Nyrørte tyttebær er en delikatesse i vårt kjøkken og er nydelig til kjøttretter og vilt. Tyttebær kan også brukes til å lage saft, i bakverk og desserter. Trollkrem er en nydelig dessert som lages av tyttebær, sukker og eggehvite. Tyttebær egner seg godt til frysing.

Egenskaper Tyttebær inneholder benzoesyre som gir bæret lang holdbarhet uten konserveringsmiddel. Tyttebær har et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Tyttebær skal være røde, rene, tørre og modne. Tyttebær skal ikke være bløte, ha mørke flekker eller mekaniske skader.

Lagring Tyttebær er et av bærene med lengst holdbarhet, og kan holde seg relativt lenge i kjøleskapstemperatur.

Populære oppskrifter
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest