Grønnsaker

AGURK  – PAPRIKAAVOKADOAUBERGINE – FENNIKEL – GRESSKAR – MAISSPIRER – SYLTEAGURK – STANGSELLERI – SQUASH – PURRE – ARTISJOKK 

Agurk

Agurk kommer opprinnelig fra India der den fortsatt vokser vilt ved foten av Himalaya. Vi kjenner til at den ble dyrket i Kina for over 3000 år siden og kom hit til landet på 1600-tallet.

Det finnes mange typer agurk, men den mest vanlige i butikkene er slangeagurk. Den er avlang, mørk grønn og rund i formen, og smaken er mild og god. Fruktkjøttet er hvitt, saftig og mykt. Agurk er uten tvil en av de grønnsakene som spises mest her i landet, og den dyrkes i Norge hele året.

Bruksområde Agurk kan brukes til salat i mange varianter, kuttet i skiver eller terninger. Agurk brukes også som pålegg på smørbrød sammen med ost, tomat, kaviar etc. Til fiskeretter og pasta er agurk en velbrukt grønnsak.

Egenskaper Agurk har lavt energi – og fettinnhold, og er en kilde til kostfiber. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Agurk skal være mørk grønn i fargen og fast i konsistensen. Skallet er lett knudret eller glatt. Agurk skal være velformet og ikke for sterkt bøyd. Den skal også være fri for prikker og bløte flekker.

Lagring 12°C

Agurk bør oppbevares rundt 12 °C. Den tar skade av så vel lavere som høyere temperaturer. Agurk pakket i plast beskytter mot uttørkning og etylenpåvirkning.

Kilde: frukt.no

Paprika

Paprika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika. I dag dyrkes den i stort omfang også i Europa. Navnet paprika er en fellesbetegnelse for de større, milde capsicum-artene vi kjenner.

Det finnes mange forskjellige sorter paprika med varierende form, farge, størrelse og smak. Alle typer paprika begynner som grønn, og noen forblir grønne, mens andre skifter farge til rød, gul, orange, hvit eller mørk fiolett. Rød og gul paprika er altså moden grønn paprika. Smaken er noe mildere hos de modne variantene enn hos grønn. Prisen er ofte også litt dyrere da de modne variantene tar lengre tid å dyrke frem.

Rød paprika er mest vanlig. Den finnes hele året, og har en mild og fin smak. Grønn paprika er noe beskere på smak enn f.eks. gul og rød, men er ofte rimeligere i innkjøp. Grønn paprika finnes hele året. Gul paprika har samme egenskapene som rød paprika. Den er mild og god i smaken og finnes hele året.

Bruksområde Paprika vaskes og stilken, innvendige hinner og frø fjernes. Den kan deretter deles i to og strimles eller kuttes i ringer. Paprika kan brukes til mye, men er god til ost, i salater, i gryteretter, stuinger eller wok. Paprika kan også fylles med kjøttdeig, hakket løk og ris og stekes i ovn eller gratineres. Paprika inneholder mye C- vitaminer og er best å spise rå for å få med seg alle vitaminene. God som garnityr på brødskiver.

Egenskaper Paprika har både lavt energi – og fettinnhold. Paprika har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Paprika har også et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen. Paprika er en kilde til vitamin B6 som bidrar til normal energiomsetning.

Grønn paprika er i tillegg en kilde til folat som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens rød paprika har et høyt innhold av beta-karoten som omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A bidrar til å opprettholde normal hud og normalt syn.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav Paprika skal ha et blankt og pent utseende. Fruktkjøttet skal være fast og fint med en sterk farge. Den bør være fri for misfargede flekker eller sprekker. Skallet bør være tykt og saftig med sprø konsistens uten tegn til innskrumpning eller slapphet.

Lagring 8 – 10°C

Paprika oppbevares best i plast ved 8 – 10° C. Holdbarheten bør være minst en uke eller mer i riktig temperatur og luftfuktighet. Den grønne varianten har gjerne noe lengre holdbarhet enn de andre mer modne variantene. Pass på å beskytte mot etylengass og sterk lufttrekk.

Kilde: frukt.no

Aubergine

Aubergine blir også kalt eggfrukt. Årsaken er at den opprinnelig var som et egg i form og farge. Fargen på skallet er vanligvis sort eller mørkt fiolett.

Aubergine kom fra Asia til Europa på 700-tallet og har siden vært en viktig del av det sør-europeiske kjøkken. Aubergine er frukten av en plante som tilhører samme familie som potet og tomat, søtviefamilien. Aubergine blir også kalt eggfrukt. Årsaken er at den opprinnelig var som et egg i form og farge. Vanligvis er den sort eller mørkt fiolett og avlang i formen, men de finnes også i flere farger og fasonger. Konsistensen er svampaktig, tørr og myk med et fruktkjøtt som er lyst med en rad små kjerner. Smaken er mild og fin. Auberginer spises varmebehandlet.

Bruksområde

For å oppnå den beste smaken skjæres den gjerne opp i tykke skiver og drysses med salt og tilsettes noen dråper sitron før bruk. Etter 15 minutter skylles den bitre vesken som har piplet fram, salt og sitron av. Aubergine er uunværlig  i moussaka og ratatouille. Den er mye brukt i kjøkken i hele verden bl. a til salat etter forvelling, til gryteretter, som pålegg, i gratenger, i supper  og som egne retter. Den er fin å bake hel i ovnen eller på grillen.

Egenskaper

Aubergine har både lavt energi – og fettinnhold. Aubergine er en kilde til protein og kostfiber. Protein bidrar til vekst i muskelmasse, mens kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav

Aubergine skal være fast og blank med jevn mørk fiolett farge. Stilken og begerblad skal være lysegrønne med et friskt utseende uten uttørring. Idealvekten er fra 400 – 750 gr.

Lagring

8 – 10°C

Holdbarhet på aubergine må sees i sammenheng med temperatur og etylen. Ved oppbevaring i ideelle omgivelser kan aubergine holde i over 2 uker. Aubergine beskyttes også bedre mot uttørring ved filming.

Kilde: frukt.no

Avokado

Avokado er egentlig en frukt og vokser på trær, men siden den verken er søt eller inneholder fruktsyre og den blir gjerne blir brukt som en grønnsak blir den ofte oppfattet som det. Avokado er noe av det sunneste du kan spise.

Avokado kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika og dyrkes nå i de fleste tropiske og subtropiske strøk. Avokado vokser på trær og er en frukt, men siden den verken er søt eller inneholder fruktsyre blir den av noen oppfattet som en grønnsak. Den er pæreformet i fasong med grønt eller sort skall og finnes i forskjellige varianter. Avokado kan variere i størrelse fra 150 g til 2 kg. Skallet er glatt eller knudret og fruktkjøttet har en lys grønn eller gulhvit farge.

I midten sitter en stor kjerne. Den fjernes etter at frukten er delt i to og vridd fra hverandre. Det er lett å fjerne steinen på en moden avokado med en skje eller en kniv.

Avokado høstes umoden for å tåle transport og modnes underveis. De fleste butikker selger spisemoden avokado. Det finnes flere varianter. Hass er den typen som det selges mest av i Norge.

Bruksområde

Avokado har en nøtteaktig mild og nøytral smak og en kremaktig konsistens. Den er meget anvendelig. Den egner seg godt til å balansere sterkere retter. Den er mye brukt i det latinamerikanske kjøkken. Texmex uten guacamole, som er most avokado, er utenkelig.

Avokado anbefales i salater, i grillsausen, i egne forretter, gjerne med reker, i kalde supper og kremer til dessert, som pålegg og den er super å bruke i smoothie.

Avokado brukes mest rå. Blir den kokt kan får den en litt besk smak. Steking i noen sekunder går greit.

Egenskaper

Avokado har et høyt innhold av umettet fett. Å erstatte mettet fett med umettet fett i kosten bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet. Avokado har også et høyt innhold av folat og kalium. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. Avokado er også en kilde til vitamin E, B6 og kopper. Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, mens vitamin B6 bidrar til normal energiomsetning.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav

Avokado finnes i flere varianter. Ved bestilling fra grossist kan det ofte bestilles den modningsgrad som er ønskelig. Skallet hos de glatte variantene skal være blankt og fast uten tegn til uttørking. En moden avokado vil gi etter for et lett håndtrykk, og når frukten skjæres i to vil kjernen lett løsne fra fruktkjøttet. En moden avokado vil også ha en kremaktig konsistens som er smørbar. Harde avokado er umoden vare og må modnes frem i butikken eller hos forbruker.

Lagring

10 – 15°C

Tabellene for avokado er svært generelle. Avokado må lagres forskjellig avhengig av modningsgrad. Det er også forskjell på holdbarhet og lagringstemperatur sortene imellom. Avokado fra Israel og Sør-Afrika har 7 °C som best lagringstemperatur, men avokado fra tropiske områder oppbevares best på 13 – 15 °C.

Sorter

Bacon En tidligsort som minner om Fuerte.

Ettinger Denne avocadoen er en noe større type dyrket frem i Israel. Den er blank i skallet, avlang og lys grønn. Den er fortsatt grønn i skallet når den er helt moden.

Fuerte Fuerte er pæreformet og grønn med et tynt skall. Fuerte har noe mindre holdbarhet enn andre sorter og er fortsatt grønn når den er moden.

Hass En avocado med karkteristisk rynket eller knudret skall. Umoden er den grønn, men går over til mer sort farge i når den er moden. Derfor er det lett å se når denne er moden.

Kilde: frukt.no

Fennikel

Fennikelen er en stor, hvit knoll med en meget aromatisk og spennende lukt og smak som minner om anis eller lakris.

Fennikel har fra tidlig av vært kjent i Asia og Middelhavslandene som en krydderplante. Etter hvert begynte man også å benytte denne som en grønnsak. Fennikel har kraftige bladslirer som danner en stor knoll. Knollen er hvit, da den vokser under jorden. Den har en sterk lukt og aromatisk smak og finnes i forskjellige varianter. Smaken kan minne om lakris eller anis. Fruktkjøttet kan beskrives som mykt og saftig. De friske skuddene som ofte følger med kan brukes som dill. Importeres i dag fra Italia, Spania og Nederland.

Bruksområde

Fennikel kan brukes både rå og kokt. Stilkene renses og skylles godt. De friske skuddene som ofte følger med kan brukes som dill. Rå fennikel kan brukes i salater og som snacks til dip. Skjær gjerne fennikelen fra bunnen av slik at den deler seg i skiver som en løk. Fenikkel kan  kokes, wokkes, grilles, gratineres og bakes. Fennikel er deilig til lammekjøtt, til laks og den er et must i fiskesuppa. Den brukes mye i det italienske kjøkken.

Egenskaper

Fennikel har både lavt energi – og fettinnhold, samt et høyt innhold av kostfiber. Fennikel er også en kilde til protein, vitamin C og kalium. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen, mens protein bidrar til vekst i muskelmasse. Vitamin C styrker immunsystemet i tillegg til å øke opptaket av jern fra andre matvarer. Kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav

Fennikel skal være hvit og fast uten antydning til misfarging, mørke flekker eller slim. Skuddene skal være friske med sterk grønnfarge. Skuddene på toppen skal ikke være tørket ut eller ha antydning til gulning.

Lagring

0 – 2°C

Fennikel skal lagres kjølig og være beskyttet for sterkt sollys og direkte lufttrekk. Innpakket vare kan forhindre uttørking og dermed forlenge holdbarheten.

Kilde: frukt.no

Gresskar

Gresskar har sin opprinnelse i Amerika og arkeologiske funn viser at indianerne dyrket gresskar 3 – 4000 år før Kristus. Gresskar har et tykt, hardt skall som kan være glatt, knudret eller med langsgående riller. Fruktkjøttet er gult til oransje, fast og søtt. Vi skiller mellom matgresskar og dekorasjonsgresskar (pyntegresskar). Matgresskar er sorter som Butternut, Muskatt, Hokkaido og Crown Prince/Grey, mens dekorasjonsgresskar er de typiske Halloween-gresskarene og de små, søte og ofte ruglete pyntegresskarene. Gresskar er aller best varmebehandlet. Den kan kokes, syltes, stekes, dampes og wokes. Den er nydelig i supper, i pureer og i bakverk. Syltet gresskar er nydelig til kjøtt og fiskeretter. Gresskaret deles og skrelles, og det svampaktige vevet og kjernene i midten fjernes. Kjernene skylles og ristes. De er gode i en nøtteblanding, til snaks og i bakverk. Halloweengresskar kan gjerne brukes i matlagingen. Slike pyntegresskar har dog mindre smak. Egenskaper Gresskar har et lavt innhold av både energi og fett, samt et høyt innhold av beta-karoten og kostfiber. Gresskar er også en kilde til protein og kalium. Beta-karoten omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A bidrar til å opprettholde normal hud og normalt syn. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen, mens protein bidrar til vekst i muskelmasse. Kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare. Kvalitetskrav Gresskar forekommer i svært varierende form, farge og størrelse, og det er derfor vanskelig å gi eksakte kvalitetsnormer på dette. Gresskar skal være rent og helt, og uten mugg, støtskader eller myke flekker. Fruktkjøttet skal være fast og grønnsaken skal føles tung i forhold til størrelsen. Gresskar må håndteres varsomt da det lett tar skade på grunn av den store vekten. Lagring På grunn av det tykke skallet kan store gresskar lagres i månedsvis. Gresskar som er delt i stykker har kortere holdbarhet, og bør omsettes raskt. Sorter Butternutgresskar Butternut har form som en stor avlang pære og er 20-30 cm lang. Skallet er lys gult og ikke så tykt som hos kjempegresskar. Fruktkjøttet er oransje, søtt og velsmakende. Grey-gresskar Grey-gresskar er gjerne rund til oval i formen og skallet er tykt, glatt og hardt med tydelige riller. Fargen på skallet er gråblå og kjøttet er gjerne en dyp gul eller oransje farge. Grey-gresskar smaker kjempegodt bakt i ovn og brukes gjerne også i bakverk som gresskarpai, scones og muffins. Kjøttet har en fin nøtteaktig smak og aroma som kan minne om gulrot og søtpotet når det varmebehandles. Halloweengresskar Gresskar finnes i mange forskjellige varianter. Denne sorten, populært kalt halloweengresskar, kan bli meget stor og veier normalt fra 3 – 15 kilo, men kan også komme opp til 500 kilo. Hokkaidogresskar Hokkaido stammer fra den japanske øya Hokkaido. Den er formet som en stor fiken og skallets farge kan variere. Muskatt-gresskar Muskatt-gresskaret kommer opprinnelig fra Mexico og tilhører cucurbita-familien (samme familie som squash, melon og agurk). Formen er vanligvis rund til oval og skallet er tykt, glatt og hardt med tydelige riller. Fargen på skallet kan være alt fra beige til oransje, mens kjøttet gjerne er dyp gul eller oransje. Muskatt-gresskar som selges i butikk veier gjerne rundt 3-4 kg, men sorten kan dyrkes opp til å veie flere hundre kilo. På engelsk kalles muskatt-gresskar gjerne for ‘muscat squash’ og ‘cheese pumpkin’, og på folkemunne blir de noen ganger omtalt som «Cinderella pumpkins» siden de ligner på gresskaret i filmen om Askepott. Pyntegresskar Pyntegresskar er små gresskar som finnes i mange forskjellige farger og fasonger. De kan være runde eller avlange, flaskeformet, knudrete, stripete eller glatte. De er hvite, gule, oransje, røde eller grønne og ofte med to eller flere farger. De er ment til dekorasjon og pynt og ikke til å spise. Spagettigresskar Spaghettigresskar kan i form og farge minne mye om gul honningmelon. Det er ovalt og skallet er blankt. Spaghettigresskar kan veie opp til ca. 2 kilo og har en mørk eller oransje farge i skallet når det er modent. Turbangresskar Turbangresskar som – som navnet tilsier – har fasong som en turban. Skallet har et uregelmessig mønster av striper og flekker. På grunn av sitt spesielle utseende brukes turbangresskar ofte til dekorasjon. Kilde: frukt.no

Mais

Mais er en kulturplante som stammer fra Sør-Amerika og var en viktig matkilde for indianerne på det amerikanske kontinentet. Den første dyrkingen av mais fant sted der for rundt 10 000 år siden.

Mais slik vi kjenner den i dag er umodne korn som sitter festet til kolben på maisplanten. Dette er en kornplante som stammer fra Sør-Amerika og var en viktig matkilde for indianerne på det amerikanske kontinentet. Maiskolben består av tettpakkede gule kjerner som vokser på rekke rundt en stokk. Ytterst finner vi et svøp av grønne dekorative blader. Maiskolben høstes når kjernene er godt utvokste, gule i fargen og innholdet er hvitt og flytende. Denne saften kan ligne på melk og smaken er søt og mild. Etter høsting omdannes sukkeret i mais til stivelse. Den bør derfor lagres så kort som mulig.

Bruksområde

Maiskolben renses for dekkblader før bruk, og så skylles i kaldt vann. Er maiskolben helt nyhøstet kan den spises naturell. Vanligvis kokes maisen i ca 10 – 12 minutter i usaltet vann. La vannet renne av og server deretter med smør og krydder. Kokte kjerner kan også serveres i salater eller som grønnsak til varmretter. Mais er nydelig på grillen, smørdampet, bakt eller i wok, supper og gryter, i salsa eller ingrediens i relish. Fersk mais kan legges rett i fryser i en plaspose, og behandles som fersk etter tining.

Egenskaper

Mais har lavt fettinnhold og er en kilde til folat, kalium og fosfor. Mais har også et høyt innhold av kostfiber. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav

Maiskolber skal ha tettpakkede og fullt utviklede kjerner med frisk og jevn gul farge uten tegn til skader eller råte. Kjernene bør være myke slik at den melkelignende saften lekker ut når man presser en kjerne mellom fingrene. Er maisen dekket med et svøp av lyse grønne blader er dette bare en fordel. Det beskytter kjernene, hindrer uttørring og bidrar til at maiskolben er dekorativ under eksponering.

Lagring

0 – 2°C

Maiskolber må lagres kjølig så nær 0 °C som mulig og ha høy luftfuktighet. For å forhindre uttørring kan mais pakkes i plast, men vær klar over at dette kan danne kondens og føre til råte. Mais som ikke holder riktig temperatur vil raskt tape sukkerinnhold og kvalitet, da sukkerinnholdet går over til stivelse ved temperaturer over 4 °C.

Kilde: frukt.no

Sylteagurk

Sylteagurk er små knudrete agurker som dyrkes for sylting. De høstes mens de er umodne og faste. Smaken er bitter og sur, og den egner seg ikke for friskt konsum. Det aller meste av produksjonen går direkte til konservesindustrien.

Bruksområde

Sylteagurk brukes til sylting eller nedlegging i eddik, alene eller som pickles sammen med andre grønnsaker.

Lagring

Sylteagurk har kort sesong, og relativt kort holdbarhet. Den bør oppbevares ved ca. 12 grader C, og tar skade av såvel for lag som for høy temperatur.

Kilde: frukt.no

Stangselleri

Stilkselleri kalles også for stangselleri og er en toårig urt. Den kommer fra Asia, men var kjent i Europa allerede under Romerrikets stormaktstid.

Stilksellerien er i nær slekt med sellerirot, men stilksellerien danner ikke noen knoll. Det er bare den nederste delen av de lange, saftige og sprø stilkene som er handelsvare. Fargen kan variere fra lys gul til mørk grønn. Selleri har en kraftig lukt (det latinske artsnavnet graveolens betyr ”sterkt luktende”) og en mild karakteristisk smak.

Bruksområde

Stilkselleri brukes rå som tilbehør til ost, og som snacks alene eller sammen med dip. Den brukes i salater, bl.a. waldorfsalat, hvor den er en viktig ingrediens. Den kan også kokes, smørdampes eller stekes og brukes som tilbehør til kjøtt. Stilkselleri egner seg godt til å bruke i wok.

Egenskaper

Stilkselleri har lavt energi – og fettinnhold og høyt innhold av kostfiber. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen. Stilkselleri er også en kilde til folat, vitamin C og kalium. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav

Stilkselleri selges med toppen avskåret, men bortsett fra det skal stilkene være hele, sprø og friske. Det skal ikke forekomme bløte flekker eller råte. Bladene skal ha en frisk grønnfarge.

Lagring

0 – 2°C

Dersom stilkselleri selges løs kan den med fordel dusjes, men vanligvis selges den pakket i plastpose for å holde på fuktigheten.

Kilde: frukt.no

Squash

Squash er en grønnsak med mange forskjellige navn. I flere land kalles denne zucchini som er italiensk og betyr lite gresskar.

Squash tilhører nemlig gresskarfamilien, men i motsetning til gresskar høstes denne i umoden tilstand mens skall og fruktkjøtt fortsatt er mykt. Squash ligner på en agurk i utseende, men er noe kortere og formen er rund eller sekskantet. Fruktkjøttet har en fast og jevn konsistens med en nøytral smak. Fargen på skallet er mørkegrønn, grønnstripet eller gul.

Bruksområde

Squash har i seg selv lite smak, men tar gjerne opp smak kokt eller stekt sammen med annet. Rå grønn squash kan brukes til det samme som agurk. Den kan brukes naturell i forskjellige salater kuttet i skiver eller biter, og også til ost eller garnityr. Gul squash bør varmebehandles. Lett kokt eller stekt er squash ypperlig som tilbehør til kjøtt og fisk. Squash kan også deles i to, fylles med kjøttdeig og hakket løk og stekes i ovnen. En selvfølge i ratatouille, en fransk grønnsakgryte.

Egenskaper

Squash har lavt energi – og fettinnhold og høyt kostfiberinnhold. Squash er også en kilde til folat, vitamin C og kalium. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen, mens folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav

Squash skal være velformet og ikke for sterkt bøyd. Konsistensen skal være fast og fin uten mørke eller mye flekker i skallet. Skallet skal være glatt eller lett knudret.

Lagring

5 – 8°C

Squash må ikke lagres under 4 °C da dette gir skader. Den må ha høy luftfuktighet for å hindre uttørring. Filmet squash vil ha noe lengre holdbarhet.

Kilde: frukt.no

Purre

Purre er en toårig plante og som kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet og er blitt dyrket helt tilbake i oldtiden. Purre skiller seg av utseende fra andre løk.

I stedet for en rund løk har vi her en langstrakt og sylindrisk løk med kjøttfulle bladstilker. Hele purren brukes bortsett fra roten. Purre har en mild løksmak og konsistensen er sprø. Purre er en hardfør plante, og dyrkes i hele Norge.

Bruksområde

Purre har en stort bruksområde, og kan brukes rå, kokt, stekt, stuet, smørdampet, gratinert og i omeletter. I alle retter hvor det ellers brukes løk kan også purre benyttes. God rå i salater sammen med andre grønnsaker, smørdampet strødd med baconbiter eller gratinert med ost. Den hvite delen regnes som den fineste, mens den grønne delen er mest næringsrik.

Egenskaper

Purre har et lavt energi – og fettinnhold og et høyt innhold av folat og kostfiber. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse mens kostfiber er gunstig for fordøyelsen. Purre er også en kilde til vitamin B6, vitamin C og kalium. Vitamin B6 bidrar til normal energiomsetning, vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk.

Kvalitetskrav

Purre selges ofte på utseende og må derfor stilles strenge krav til når det gjelder kvalitet. Purre skal ha et hvitt, fast og tettpakket skaft med noen millimeter røtter sittende på. Hele purren bør være saftig og sprø. Bladstilkene skal være tykke, jevnt kuttet og ha en frisk grønnfarge. Jo tykkere skaft og kraftigere blader, jo bedre kvalitet og holdbarhet.

Kilde: frukt.no

Artisjokk

Artiskokk blir av mange betraktet som den fineste og lekreste av alle grønnsaker. En spennende grønnsak som gjerne kan serveres som hovedrett.

Artiskokk er gammel kulturplante som ble dyrket ved kysten av Middelhavet. Nå dyrkes den over hele sør-Europa og California. Artiskokk er egentlig blomsterknoppen til et tistellignende medlem av kurvblomstfamilien og den høstes like før blomstring. Det er de store uutsprungne blomsterhodene som brukes som grønnsak. Den finnes i flere farger; som grønn og lilla, eller sjatteringer av dette, men den grønne er mest vanlig. Artiskokk blir av mange betraktet som den fineste og lekreste av alle grønnsaker. Smaken er mild og deilig.

Bruksområde

Artiskokk kan serveres som forrett eller som selvstendig rett. Som forrett beregnes minst en artiskokk per person. Koketid varierer etter størrelse på artiskokken, beregn fra 30 – 50 minutter. Når den er riktig kokt skal bladene løsne lett. Disse nappes ut en og en, og spises med saus i forskjellige varianter eller rørt smør. Det er det nederste på bladene som skal spises. Til slutt ligger det beste igjen, blomsterbunnen som er delikatessen. Artiskokk spises ikke rå, men i tillegg til å koke den er den fin å bake eller grille. Artiskokkhjerter er de nye, små sideskuddene av moderplanten. De selges i bunter i sesongen. Hele hodet spises på disse.

Egenskaper

Artiskokk har både lavt energi- og fettinnhold. Artiskokk er i tillegg en kilde til protein, folat, kostfiber og kalium. Protein bidrar til vekst i muskelmasse, mens folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen, mens kalium bidrar til normalt blodtrykk.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav

Artiskokk skal virke tung i forhold til størrelsen. Den skal være kompakt og knoppene skal være lukket. Bladene og blomsterbunnen skal være godt utviklet, myke og saftige. Fargen på artiskokken vil variere utover sesongen og hvilket land varen kommer fra. Store artiskokker er best fordi selve delikatessen, artiskokkbunnen blir større.

Lagring

6 – 8°C

Det kan lønne seg hvis varen blir oppbevart på kjølerom, å dekke artiskokkassen med en våt duk for å opprettholde luftfuktigheten. Dette forebygger uttørring og vekttap. Denne varen trenger høy luftfuktighet og beskyttelse for etylengass og lufttrekk.

Kilde: frukt.no

Spirer

I Asia har spirer, eller spirende frø, vært benyttet som mat i flere tusen år, og spirer har vært kjent i Europa siden 1500-tallet. Det er flere typer frø som kan benyttes til spiring. Vanligst er mungbønnespirer og alfalfaspirer, men det kan også skaffes spirer av andre typer bønner, erter, linser og såkalte krydderspirer som er spirer av reddik, sennepsfrø, løk, osv. Spirer har en sprø konsistens og de fleste typene har ganske kraftig smak.

Bruksområde

Spirer som regel brukes rå, som pynt på smørbrød og i andre retter. I omeletter og salater smaker de deilig. Bønnespirer kan også gir et hurtig oppkok og brukes som tilbehør til kjøtt og fisk. Bønnespirer passer utmerket til wok, fordi de beholder sin fine sprø konsistens. De andre spirene passer ikke til oppvarming.

Egenskaper

Spirer består av den konsentrerte næringen fra frøet, og har et mye høyere innhold av mineraler og vitaminer enn ferdige utviklede planter.

Kvalitetskrav

Spirer skal være spenstige og saftspente, de skal ikke være visne eller for langt utviklet. Mugg og råte skal ikke forekomme.

Lagring

Oppbevar spirene i kjøleskap, maks 4 dager ved maks 8°C.

 
 

Alfalfaspirer

Alfalfaspirer kalles også for lusernspirer. Meget tynne, hvite spirer med små grønne blader, sprø konsistens og nøtteaktig smak.

Løkspirer

Løkspirer er meget tynne, hvite spirer med små grønne blader som er nydelig oppå tomater på smørbrød eller i tomatsalat.

Bønnespirer

Bønnespirer, som også kalles mungbønnespirer, er kraftige, 2-3 mm tykke hvite spirer med blekgul topp, frøet er også gult. Konsistensen er sprø, smaken er delikat og minner om sukkererter.

Reddikspirer

Reddikspirer er tynne, hvite spirer med grønne blader, sterkt krydret smak og sprø konsistens.

Rødbetespirer

Rødbetespirer passer godt til smørbrød, på toppen av salater og er godt til fiskeretter og kyllingfilet.

Kilde: frukt.no

Populære oppskrifter siste uke
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest