Fisk

AnsjosBlåkveite – Breiflabb – Hyse-(kolje) – Kveite – Laks – Makrell – Rødspette – RøyeSeiSild – SteinbitTorsk – Tunfisk – UerØrret – Klippfisk – Røkt laks

Sjekk og ta vare på sjømatens kvalitet

Den norske sjømaten er kjent for god smak og høy kvalitet, både i Norge og utlandet. Mange jobber sammen for at det skal være slik, og ditt bidrag teller også.
Europa-kartet er en god forsikring for at norske sjømatelskere finner gode råvarer i fiskediskene, som naturlig nok er første stopp mellom vår egen kyst og de europeiske markedene. Fisk og annen sjømat er tilgjengelig i norske fiskedisker mens den fortsatt er underveis til landene som med rette lovpriser kvaliteten og smaken på norsk sjømat. Det er mange som sørger for dette, på ulike måter. Her leser du mer om dette:
  • Fersk fisk er merket med fangst- og slaktedato, og disse rutinene sikrer kvaliteten helt til fisken kommer i disken.
  • Siden du gjerne vil kjøpe den beste fisken, og ta godt vare på kvaliteten etterpå, har du kanskje noen spørsmål. Her svarer vi på de vanligste spørsmålene om fersk fisk.

Ansjos

Ansjos (Engraulis encrasicolus) er en sildefisk.

Den kan skilles fra andre sildefisker på den lange, slanke kroppen og det tydelige overbittet. Arten kan bli opptil 20 cm lang, men individer lengre enn 16 cm er uvanlige. Ansjos er en pelagisk stimfisk som eter plankton. Den forekommer både i kystfarvann og langt til havs. Den tåler en saltholdighet ned til 5 ‰, og om sommeren kan den vandre opp i lagunerog elveoser. I Middelhavet tilbringer den vinteren på 100–150 m dyp, og utenfor kysten av Vest-Afrika er den tatt ned til 400 m.

Utbredelsen omfatter det østlige Atlanterhavet fra Norge til Angola. Den er sjelden i Nordsjøen og finnes ikke i Østersjøen. Ansjos er vanlig i Middelhavet og Svartehavet og har spredt seg til Suezbukta gjennom Suezkanalen. Den er også funnet ved St. Helena. Det er ikke noe klart skille mellom denne arten og sørafrikansk ansjos (Engraulis capensis), som overtar sør for Angola.

Det drives omfattende fiske etter ansjos med ringnot og andre redskaper. I Middelhavet er Tyrkia den nasjonen som fisker mest ansjos. Årlig verdensfangst varierer mellom 400 000–700 000 tonn.

Fisken som selges som «ansjos» i Norge tilhører ikke denne arten, men er brisling lagt ned i en krydderlake.

Blåkveite

Norsk sjømat kommer fra kalde, klare farvann – og blåkveita fra kaldere vann enn de fleste andre arter. Den er feit, og derfor alltid saltet eller røykt. Hvit saus og grønnsaker er perfekt følge.

Område: Ved Svalbard. Gyteområdene strekker seg langs eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen.

Maksimal størrelse: Opp til 1,2 meter og 20 kg

Blåkveite er en arktisk fisk som ikke finnes i vann med høyere temperatur enn fire grader. Blåkveita lever av fisk, blekksprut og krepsdyr, og er kjent for å kunne vandre langt. Gyteområdene for blåkveite strekker seg langs eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen. Arten blir sent kjønnsmoden; hannen ved fire- til femårsalderen og hunnen først ved ni- til tiårsalderen. Oppvekstområdet er hovedsakelig ved Svalbard. Som voksen, kjønnsmoden fisk lever den langs eggakanten ved 600 til 1200 meters dyp, men den kan også finnes på grunnere farvann.

Fisket: Fisket etter blåkveite foregår fra eggakanten nordover til Prins Karls Forland på Svalbard. Bestanden har holdt seg på et lavt nivå gjennom de siste 15 årene, men tar seg nå sakte opp igjen. Fisket er strengt regulert i et forsøk på å øke bestanden. Blåkveite fanges med bunntrål, line eller garn. Det er sesong hele året.

Næringsinnhold: Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Blåkveite er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Marine omega 3-fettsyrer, som forebygger og bremser utviklingen av hjerte- og karsyksdommer og er blant de sentrale byggesteinene i hjernen.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Breiflabb

Breiflabben er akkurat så tøff som den ser ut. Det hvite fiskekjøttet har en struktur som tåler tøff varmebehandling, men ikke for lenge. Den takler også sterke smaker.

Område Langs hele kysten av Norge og sør til Afrika

Maksimal størrelse Opp til 2 meter og 80 kg

Breiflabb er en typisk bunnfisk som finnes fra fjæra og ned til 600 meters dyp langs hele kysten av Norge og sør til Afrika. Dette er en rovfisk som gjemmer seg blant planter eller delvis nedgravd i sanden og lever av fisk, kreps og blekksprut som den lokker til seg ved hjelp av finnestrålen, en slags fiskestang den har fremst på hodet. Breiflabben gyter om våren, hovedsakelig vest for Storbritannia. Da vandrer den gjerne helt ned til 2500 meters dyp.

Fisket Breiflabb fiskes hele året, med garn, trål og line. Tidligere ble breiflabb som regel fanget som bifangst. Nå fiskes det også direkte etter breiflabb, i hovedsak med garn på kysten av Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Breiflabb er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin A, som er med på å gi deg et godt immunforsvar. Næringsstoffet er også viktig for fosterutvikling, syn og evnen til reproduksjon.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Hyse (kolje)

Du kjenner hysa på den mørke flekken på siden. Hyse, eller kolje som den også kalles, har god bindeevne og er derfor perfekt til fiskekaker og fiskeboller.

Hyse finnes på 40 til 300 meters dyp langs hele kysten fra Stad og til vestsiden av Svalbard. Den trives best på flate områder med sand, leire eller grus. Den spiser små bunndyr, blekksprut og fisk. Ung hyse i Barentshavet er relativt stedbunden, mens større fisk foretar lange vandringer. Hysa blir kjønnsmoden i to- til femårsalderen, når den er mellom 40 til 60 cm lang. Den gyter mellom mars og juni og de viktigste gytefeltene er på bankene utenfor Nord-Norge. Yngelen driver med havstrømmene og søker seg mot bunnen når de er åtte til 11 centimeter lange.

Fisket Fiskeriet foregår hele året, men det er et spesielt flytlinefiske på kysten utenfor Øst-Finnmark om sommeren. De viktigste redskapene i hysefisket er snurrevad, trål, line og garn.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Hyse(kolje) er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Kveite

Den er avbildet på helleristningene i Alta og omtalt av Petter Dass. Kveita er historisk, og hvis du ikke varmebehandler den for mye, beholder du den frisk og saftig.

Område Begge sider av Nord-Atlanteren og langs hele kystn av Norge

Maksimal størrelse Opp til 3 meter og 300 kg

Kveite finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, også langs hele kysten av Norge. Kveite er en stor flatfisk med lite hode og liten hale. Den har en hvit underside og mørk overside, med den egenskapen at den kan skifte farge etter omgivelsene den lever i. Unge kveiter finnes på grunnere vann på kysten, mens eldre og større kveiter holder til på dyp mellom 300 og 2000 meter. Føden består av fisk som kveita jager langs bunnen. Kveita gyter fra desember til mai, i dype groper på havbanken langs kysten eller i fjordene. Hunnen kan da legge opptil 3,5 millioner egg. Egg og larver flyter deretter omkring i havet. Viktige gyteområder ved siden av norskekysten er Færøyene, på ryggen mellom Grønland, Island og Skottland, i Danskestredet, Davisstredet og på bankene ved Newfoundland.

Fiske Kveita er en art som er svært følsom for beskatning. Derfor er fiske av kveite med garn, trål, snurrevad eller andre bundne redskaper forbudt mellom 20. desember og 31. mars. Resten av året er det kveitesesong. Etter mange års forsknings- og utviklingsarbeid, er kveita også etablert som oppdrettsart.

Næringsinnhold: Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Kveite er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Laks

Få fisker er så anvendelige som laks. Den egner seg like godt rå i sushi som ovnsbakt i form. Sterk salsa eller mild rømme, begge smaker er godt følge til laksen.

Område Laks oppholder seg i merder i havet langs norskekysten

Maksimal størrelse 3-6 kg

Laksen er en anadrom fiskeart, det vil si at den gyter i ferskvann og lever det meste av livet i havet. Etter to til fem år i elven gjennomgår lakseyngelen en forandring som gjør den i stand til å leve i saltvann. Denne prosessen kalles smoltifisering. Når lakseyngelen er blitt smolt, forlater den elven og drar ut i havet. Etter to til fire år i havet, blir den kjønnsmoden og starter gytevandringen tilbake til elven den kom fra.

Oppdrett Fisket etter villaks er i dag i hovedsak forbeholdt sportsfiskere. Norge har imidlertid vært en pioner i utviklingen av lakseoppdrett, og har siden gjennombruddet for sjøbasert oppdrett på 1970-tallet beholdt sin posisjon som verdens ledende produsent av atlantisk laks.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Laks er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Marine omega 3-fettsyrer, som forebygger og bremser utviklingen av hjerte- og karsyksdommer og er blant de sentrale byggesteinene i hjernen.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Makrell

Makrellen mangler svømmeblære og må svømme hele livet for ikke å synke. Et kjøkkentips er å gi makrellen romtemperatur for å unngå at den krøller seg i stekepannen.

Område I Nordøst-Atlanteren fra Nordvest-Afrika til Barentshavet og vestover i Norskehavet til Island.

Maksimal størrelse Opp til 65 cm og 3.5 kg

Makrellen er en hurtigsvømmende fisk, som er utbredt i Nordøst-Atlanteren fra Nordvest-Afrika til Barentshavet og vestover i Norskehavet til Island. Om sommeren og utover høsten svømmer makrellen i stimer langs kysten og ute i Skagerak, Nordsjøen og Norskehavet. Makrellen gyter i dette området tidlig på sommeren.

Fisket Fiskeriet foregår hovedsakelig om høsten. Redskapene er garn eller dorg langs kysten og ringnot og pelagisk trål lenger ute til havs.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Makrell er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Marine omega 3-fettsyrer, som forebygger og bremser utviklingen av hjerte- og karsyksdommer og er blant de sentrale byggesteinene i hjernen.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Rødspette

Det fiskes ikke mye rødspette i norske farvann. Er du så heldig å få tak i en, anbefales det å steke den i pannen med pepper, og presse litt sitron over etterpå.

Røye

Røye er Norges eldste, og nordligste, ferskvannsfisk. Ishavsrøye er det kommersielle navnet på norsk oppdrettet arktisk røye. Fiskekjøttet er mindre fet enn laks og ørret, og har en mild smak.

Maksimal størrelse Opp til 5 kg, men vanligvis 1-2 kg

For tusenvis av år siden, da iskappen over landet vårt trakk seg tilbake, hadde røya tilpasset seg naturen i det arktiske Norge, og hadde et vandringsmønster der den vekslet mellom fersk- og saltvann. Arktisk røye er foruten å være Norges eldste ferskvannsfisk, også den som lever lengst mot nord. Det finnes to typer røye: den anadrome som vandrer til sjøen (sjørøye) og den stasjonære som lever hele livet i ferskvann (ferskvannsrøye). Røya har mange drakter avhengig av blant annet oppvekstområde. I havet er fisken sølvblank med mørk rygg, men under gyting blir buken blodrød. Ferskvannsrøya er ofte mørkere på ryggen og sidene enn sjørøye. Fiskekjøttet varierer fra rød til blek rød farge. I dag blir røye oppdrettet på små anlegg flere steder i Norge der det er god tilgang til rent, kaldt ferskvann. Oppdrettet røye selges under navnet Ishavsrøye.

Oppdrett Ishavsrøye er tilgjengelig hele året.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Røye er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Sei

Seiens perlegrå fiskekjøtt har en mer karakteristisk smak enn andre hvite fisker. Derfor er sei en god fisk i oppskrifter med mange sterke ingredienser.

Område Langs norskekysten fra Stad til den russiske halvøya Kola Peninsula

Maksimal størrelse Opp til 1,3 meter og 20 kg

Sei lever både på bunnen og oppe i vannsøylen fra 0 til 300 meters dyp. Bestanden deles i to: nordøstarktisk sei og nordsjøsei. Ofte samler sei seg i stimer i områder der det er godt med mat, og et annet sentralt trekk ved arten er at den foretar lange vandringer fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene. Seien gyter om vinteren, på kystbankene fra Lofoten og helt ned til Nordsjøen. Yngelen driver deretter passivt nordover med strømmen.

Fisket Seifisket foregår hele året, og vanlige fangstredskaper er bunntrål, snurrevad, snurpenot, garn og jukse.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Sei er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Sild

Dette er fisken som takler det meste. Ferske og fryste fileter egner seg til panering og steking, mens de saltet og kryddersaltet sild kan marineres til pålegg med mange smaker.

Område Det Nordøstlige Atlanterhavet

Maksimal størrelse Opp til 40 cm og 500 g

I våre havområder finnes det flere bestander av sild, men norsk vårgytende sild er den største. Silda lever i store stimer ute til havs ned mot 200 meters dybde. Den overvintrer i Vestfjorden og utenfor Troms og Finnmark, og trekker sørover til kysten utenfor Nord-Vestlandet for å gyte om våren. Deretter vandrer den vestover på jakt etter næring, så nordover og til sist østover utpå høsten. Larvene følger strømmer nordover, og den unge silda vokser opp i Barentshavet.

Fisket Fiskeriet foregår hovedsakelig mellom oktober og mars, når silda har best kvalitet og er lett tilgjengelig. De vanligste redskapene er not, pelagisk trål og garn.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Sild er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Marine omega 3-fettsyrer, som forebygger og bremser utviklingen av hjerte- og karsyksdommer og er blant de sentrale byggesteinene i hjernen.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Steinbit

Steinbiten er bokstavelig talt så fast i fisken at den henger godt sammen, også når den blir skjært i mindre biter og godt varmebehandlet i wok, på grill eller i ovnen.

Område Langs kystlinjen rundt Hordaland, samt i Nord-Atlanteren fra Barentshavet til Nordsjøen

Maksimal størrelse Opp til 1,3 meter og 20 kg

Steinbitens karakteristiske kjeveparti passer til menyen, som består av kråkeboller, muslinger, snegler og krabber. Gråsteinbiten forekommer hovedsakelig på steinbunn med tang, i gytetiden ofte helt opp i fjæra.

Steinbiten blir kjønnsmoden i seksårsalderen. Gytingen foregår i perioden november til februar på 40 til 200 meters dyp, tidligst i nordlige og senere i sørlige områder. Rognen legges på bunnen og voktes deretter av hannen.

Fra oktober til mai skifter steinbiten ut tennene og slutter samtidig å beite.

Fisket Steinbitfisket skjer med bunntrål, bunnline eller bunngarn i Barentshavet og på de nordnorske bankene, og sesongen er hele året. Steinbit produseres nå også i oppdrett.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Steinbit er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Torsk

Petter Dass var inne på noe da han spurte «skull’ torsken os feile, hvad have vi da». Ingen fisk har betydd så mye for matglede, kosthold og utvikling langs kyste

Område Barentshavet

Maksimal størrelse Opp til 169 cm og 55 kg

Torsken kjennes på den langstrakte kroppen med stort hode, og den tydelige skjeggtråden under haken. Torsk er i utgangspunktet en bunnfisk, men større torsk lever også i de frie vannmassene. Vi skiller mellom to hovedtyper av torsk: den stasjonære kysttorsken som lever ved bunnen på grunt vann langs kysten, og den vandrende norsk-arktiske torsken som har sitt oppvekstområde i Barentshavet og senere kommer inn til norskekysten som gytemoden torsk, bedre kjent som skrei.

Fisket Torsken fiskes ved hjelp av bunntrål, snurrevad, line, garn og jukse. Fiskeriet foregår hele året, men har en sesongtopp fra januar til april.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Torsk er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Uer

I butikken finner du av og til uer, saltet eller fersk. Saltet egner den seg best kokt med kokte rotgrønnsaker og hvit saus. Fersk er ueren god til wok med asiatiske smaker.

Område I Nordsjøen, Barentshavet og norske fjorder

Maksimal størrelse Opp til 1 meter og 15 kg

Ueren lever langs kontinentalskråningen på 100–500 meters dybde, men den er også fanget på 900 meter. Den livnærer seg hovedsakelig av krepsdyr og fisk. Kjønnsmoden vanlig uer har sitt næringsområde i Barentshavet, hvor paringen foregår fra august til oktober. Eggene befruktes derimot først i februar–mars. Den legger ikke egg som de fleste andre fisker, men føder i stedet levende avkom. Disse fødes på dypt vann og er da 5–7 mm lange.

Fisket Uer fanges først og fremst som bifangst over store deler av norsk økonomisk sone og i Svalbardsonen. Siden uer er på listen over sårbare og truede arter, er det direkte fisket etter uer strengt regulert. Når det tillates, foregår uerfisket med garn, trål og snurrevad, hovedsakelig i Nord-Norge.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Uer er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Ørret

Ørret har kortere fibre i fiskekjøttet enn laksen. Det gir den god spenst, og gjør at den egner seg best i retter der den marineres og varmebehandles minimalt.

Område Ørret oppholder seg i merder i fjorden langs norskekysten

Maksimal størrelse 2-5 kg

Ørret er et navn som brukes om flere arter av laksefisk. Ferskvannsørret og sjøørret blir også omtalt som vanlig ørret, og er i samme slekt som atlantisk laks. Dette er ikke det samme som regnbueørret, som er den ørreten Norge driver oppdrett på. Vill voksen ørret livnærer seg av sild og brisling, mens yngre ørreter først og fremst lever av insekter og snegler.

Oppdrett Regnbueørreten ble innført til Europa fra USA på slutten av 1800-tallet. Oppdrettsørret er i det alt vesentlige regnbueørret, som egner seg godt som oppdrettsfisk. Da Norge startet med oppdrett, var det med nettopp regnbueørret. Norges sjømatråd har sammen med ørretnæringen utviklet en kvalitetsstandard for norsk oppdrettet ørret. Fjordørret er merkevarenavnet for ørret som er oppdrettet, pakket og transportert etter kravene som denne kvalitetsstandarden stiller.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Ørret er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Marine omega 3-fettsyrer, som forebygger og bremser utviklingen av hjerte- og karsyksdommer og er blant de sentrale byggesteinene i hjernen.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Klippfisk

Klippfisk er fisk, oftest torsk, som er saltet og tørket. Inntil 1960-tallet foregikk tørkingen på klippene, derav navnet klippfisk.
Den beste klippfisken lages av torsk, men klippfisk kan også lages av andre arter som hyse, lange og sei. Når vi snakker om klippfisk i Norge er den stort sett laget av torsk, og skal du være sikker på topp norsk kvalitetstorsk, skal du se etter navnet Gadus Morhua på pakningen. Kjent og elsket for sin milde og delikate smak, kan dette vidunderverket av en fisk bli opptil 150 cm lang og veie opptil 50 kilo.Klippfisk er saltet og tørket
Klippfisk er torsk som først blir saltet i kar i to uker, da vil den lake seg. Etterpå stables den med salt mellom lagene og ligger tørt slik at laken renner av. Etter to uker er den saltmoden, og ferdig saltet fisk blir så tørket i en tørketunell eller et tørkekammer.Inntil 1960-tallet foregikk tørkingen på klippene, derav navnet klippfisk. Du kan kjøpe klippfisken hel eller i serveringsbiter, tørr eller ferdig utvannet. Kjøper du tørr klippfisk må den vannes ut før du kan bruke den. Ferdigutvannet klippfisk kan du finne i frysedisken, mens tørr klippfisk ligger i kjøledisken. De fleste matbutikker tar inn klippfisk, men finner du ikke klippfisk i butikken du handler i, så spør butikken om de kan det inn.Klippfisk – uunnværlig i det portugisiske kjøkken
Bacalao er Portugals nasjonalrett og det sies at det finnes en bacalao for hver dag i året. Du kan begynne med tradisjonell tomatbasert bacalao når du inviterer til fest eller fritert klippfisk til familiens fredagskos.Portugisere nyter sin klippfisk på veldig mange måter. Som snacks, i smørbrød og til og med til kaffen! Man kan faktisk hevde at klippfisken er en like stor del av portugisisk kultur som fado og portvin.

Visste du at…?

  • Den første klippfisklasten gikk fra Norge med galioten «Den forgylte klippfisk» i 1692
  • Bacalao ikke trenger å være laget med tomater
  • Bacalao er ganske enkelt det spanske ordet for torsk
  • Brasil og Portugal er de landene i verden som spiser mest norsk klippfisk
  • Helio Loureiro, sjefskokk for det portugisiske fotballandslaget, har en forkjærlighet for norsk klippfisk.

Kilde: godfisk.no

Røkelaks

Røkt laks er laks som er konservert ved røyking, kaldrøyking eller varmrøyking.

Røyking av fisk og kjøtt har vært en av hovedmåtene å konservere mat på i tusener av år. I dagens samfunn kan man kjøpe røkt laks i nesten hver eneste dagligvarebutikk.

Røyking foregår i et røkeri, med en vedovn. Bjørkespon eller annen spon antennes og holdes glødende. Røyksmaken kan forsterkes ved å tilføre fersk einer eller fersk pors i ovne

Kilde: wikipedia.org

Tunfisk

Tunfisk er en slekt i makrellfamilien.

I dagligtale brukes navnet «tunfisk» også om andre arter i makrellfamilien. Hermetisk tunfisk er for eksempel ofte bukstripet bonitt.

Tunfisken har fått status som utrydningstruet. Mellom årene 1970 og 2012 sank populasjonen med 74 prosent, og en årsak til dette kan være at fisken er svært populært i sushi.

Populære oppskrifter siste uke
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest