Meny

Litt om frukt

frukt

Oppdatert

Ananas – Appelsiner – Aprikos – Banan – Daddel – Druer  – Epler – Fersken – Fiken – Granateple – Grapefrukt – Kirsebær –  Kiwi – Klementiner – Kvede – Lime – Meloner – Moreller – Nektarin – Plommer – Pærer – Rabarbra – Sitron – Oliven – Rosiner – Svisker

Ananas

Ananas består egentlig av over 100 individuelle bær samlet rundt en treaktig stilk som avsluttes med en bladkrone. Ananas finnes tilgjengelig i Norge hele året i flere størrelser.

Ananas går under betegnelsen tropisk frukt og kom til Europa med Columbus. I Brasil vokser den fortsatt vilt. Frukten vokser på en stengel omkranset av en bladrosett og høstes hele året. Ananas består egentlig av over 100 individuelle bær samlet rundt en treaktig stilk som avsluttes med en bladkrone. Ananas finnes tilgjengelig i Norge hele året, i flere størrelser. De minste kalles miniananas og er fra 2-3 hekto. De største er søtere fullvoksne ananas på rundt 2 kilo. Skallet på ananasen er skjellpreget, tørt og sprøtt mens fruktkjøttet er saftig og har en frisk og syrlig smak.

Bruksområde: Med sin søte, syrlige og friske smak er det faktisk vanskelig å finne noe som man ikke kan spise ananas til. Den brukes ofte til salater,  i desserter, som et mellommåltid og den passer godt i mange kjøtt- og fiskeretter. Den er mye brukt i sterke retter fra Asia, India og Mexico.  Ananas kan tilberedes på flere måter, rå eller varmebehandlet. Grillet ananas er verd å prøve.

Egenskaper: Ananas har et høyt innhold av vitamin C. Vitamin C bidrar til at immunsystemet fungerer normalt og beskytter cellene mot oksidativt stress. Vitamin C øker opptaket av jern fra andre matvarer du spiser og bidrar til dannelse av kollagen som har betydning for tannkjøtt, tenner og hud. Vitamin C bidrar også til normal energiomsetning. Ananas har også et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: All ananas er moden når den høstes. Sukkerinnholdet blir nøye målt før den høstes for at den skal ha minimumskravet. En ananas bør være tung i forhold til størrelsen, velformet og se frisk ut. Kronbladene skal også være grønne og friske. Fargen på ananas kan variere fra grønn til gul, og en moden ananas kan være grønn på farge.

Lagring: 8 – 20°C fremmer modning, 4 – 8°C oppbevaring av moden vare.

Moden ananas oppbevares ved 4 -– 8 °C, mens umoden gjerne litt varmere for å fremskynde modningsprosessen. Etylen i rommet vil også fremskynde modningen.

Appelsiner

Navnet appelsin kommer fra tyskernes Apfelsine som betyr kinesisk eple. Fra 1500-tallet ble appelsinplanten kjent i Europa som prydbusk, mens fruktproduksjon startet i Europa på begynnelsen av 1800-tallet.

Appelsin stammer opprinnelig fra Kina. Vårt navn på frukten kommer fra tyskernes Apfelsine som betyr kinesisk eple. Fra 1500-tallet er planten kjent i Europa som prydbusk, mens fruktproduksjon startet i Europa på begynnelsen av 1800-tallet.

Appelsin deles gjerne inn i to hovedgrupper kalt blond og rød. Blonde appelsiner har et gult fruktkjøtt. Røde appelsiner har et mer eller mindre rødt fruktkjøtt. Det finnes mange forskjellige appelsinvarianter, noen dyrkes for ferskvarekonsum, mens andre dyrkes bare for å lage juice. Over en tredel av produksjonen går til juiceproduksjon. Appelsin er verdens viktigste trefrukt. Gode appelsiner finnes året rundt, men den største sesongen er fra desember til påsketider. Frukten importeres fra blant annet Spania, Egypt, Sør-Afrika og Chile.

Bruksområde: Appelsin spises naturell eller presses til juice. Appelsin har et rikt anvendelsesområde og brukes til salat, fruktsalat, saus og garnityr, til pynt på smørbrød, is eller marmelade. Ved bruk av skallet til marmelade er det viktig å skrubbe dette først for å fjerne rester av voks.

Egenskaper: Appelsin har et lavt innhold av både energi og fett, samt et høyt innhold av vitamin C. Vitamin C styrker immunsystemet og beskytter cellene mot oksidativt stress. Vitamin C bidrar også til å redusere tretthet og utmattelse og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Appelsin har også et høyt kostfiberinnhold som er bra for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Appelsin skal være frisk og ha en jevn farge uten grønne flekker. Fruktkjøttet skal virke fast uten tegn til bløte flekker. Appelsin skal videre være saftig og velsmakende, ha et skall som løsner lett og inneholde få steiner.

Lagring: 2 – 4°C.

Appelsiner inneholder ikke stivelse i fruktkjøttet og kan derfor ikke ettermodne. Det betyr at frukten er friskest og mest moden på det tidspunktet da den blir høstet.

Aprikos

Aprikos er en av de eldste fruktene vi kjenner til. Den kommer fra Kina. Den dyrkes nå også sør i Europa ved Middelhavet. Aprikos ligner på en plomme både i størrelse, form og aroma. De er også i slekt.

Aprikos dyrkes nå også sør i Europa ved Middelhavet. Aprikos ligner mye i størrelse og form på en plomme. Det saftige fruktkjøttet omslutter en hard kjerne og den tilhører botanisk plommefamilien. Skallet er loddent med en orange eller mørk gul farge. Smaken er svakt syrlig og frukten spises best som den er.

Bruksområde: Aprikos smaker absolutt best når de er modne. Etter modning vil de raskt få en melen konsistens. Aprikos kan spises naturell, til desserter sammen med annen frukt, fruktsalater eller som tilbehør til is. Aprikos kan også brukes til fjørferetter og ostefat, samt til fyll i kaker, syltetøy, og likør. Mest kjent er vel likevel konservert vare som finnes i hermetisk og tørket tilstand.

Egenskaper: Aprikos har et lavt innhold av både energi og fett, samt et høyt innhold av vitamin E og kostfiber. Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Aprikos skal være fast og ren uten flekker og bløte pletter. Fargen kan variere noe fra de ulike variantene, men ligner ofte en fersken. Aprikos bør kjøpes inn når de nesten er modne for så å benytte butikkens varme til å fullføre modningen. Moden vare dufter sterkt aprikos.

Lagring: 10-12 °C.

Det er ikke så lett å oppbevare aprikos over lang tid. Med sitt tynne skall er den sårbar for støt og kulde. Den er også lett påvirkelig av etylen som kan fremskynde modningen. Mindre sorter kan holde seg bedre enn de store da mindre egenvekt gir mindre trykkskader.

Banan

Banan kommer opprinnelig fra India, og er en av våre eldste kulturplanter. Portugisiske sjøfarerer brakte bananer til Kanariøyene, og spanjolene brakte den videre til Mellom-Amerika.

Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Banan er en de viktigste artikler innen verdenshandelen med frukt. Norge har importert bananer siden 1905. Det finns to grunnsorter av bananer, vanlig fruktbanan og kokebanan. Innen disse to hovedsortene finns det mange forskjellige typer banan. Den vi spiser mest av i Norge er Canvendish, som er smaksrik, søt og myk i fruktkjøttet. Bananer høstes umodne og skipes i spesialskip til Europa. Deretter modnes bananen frem i egne bananmodnerier før de sendes på markedet. Banan er en av de fruktene vi spiser mest av.

Bruksområde: Banan spises naturell, som mellommåltid eller dessert, i smoothies, som pålegg, i middagssalater, i fruktsalater, i kakefyll, som babymat og stekt som tilbehør til middagsretter. Banan smaker godt i kombinasjon med sjokolade og nøtter som for eksempel bananasplitt.

Egenskaper: Banan inneholder mer karbohydrater enn de fleste andre fruktslag, og er dermed velegnet for å gi et energitilskudd. Banan er derfor ideell å spise før og etter fysisk aktivitet, da kroppen fort tar til seg næringen. Banan er en kilde til vitamin B6 som bidrar til normal energiomsetning og til immunsystemets normale funksjon. Banan er også en kilde til kalium som bidrar til normal muskelfunksjon og normalt blodtrykk. I tillegg er banan en kostfiberkilde. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Banan modnes frem her i landet og kan ha ulik modningsgrad etter ønske fra kundene. Banan skal være hel, uten sprekker, mørke flekker eller andre skader i skallet. Modningsgraden i kartongen bør være noenlunde jevn.

Lagring: 12 – 14 °C.

Bananens holdbarhet er avhengig av hvor i modningsprosessen den befinner seg. Banan må ikke plasseres på kjølerom da den blir grå og mister smaken.

Sorter:

Kokebanan: Kokebanan kalles også for melbanan eller plantain på mange andre språk. Den kommer fra Sør-Amerika, Afrika og India og er nærmest som basisføde å regne i disse områdene.

Minibanan: Minibanan kalles også eplebanan, babybanan eller Minis og er mye mindre enn vanlig banan. Vanligvis er den 7-10 cm lang, men tykkelsen er nesten som hos en vanlig banan. Smaken er søtere enn hos vanlig banan.

Rød banan: Rød banan har en rød-lilla farge på skallet og et lys rosa og fast fruktkjøtt som blir ganske mykt når bananen er moden . Rød banan er kortere og søtere enn vanlig banan. Rød banan egner seg bedre for baking enn å spise naturell.

Daddler

Daddel er en gammel kulturplante og kommer opprinnelig fra India. Dadler er en frukt som ble dyrket for over 8000 år siden.

I dag dyrkes det mest dadler i Nord-Afrika og i Midtøsten. Frukten vokser på palmer, der dadlene henger under palmebladene i store klaser. Hver klase kan inneholde mer enn 2000 dadler. Daddel er en steinfrukt, med en avlang hard kjerne. Frukten er oval i formen og ca 3-5 cm lang. Skallet er tynt og sprøtt, blankt og brunt i fargen, og kan spises. Selve fruktkjøttet er gulbrunt og smaker søtt. Daddel spises både fersk og tørket, men det meste som selges i Norge er tørket. På grunn av høyt sukkerinnhold vil daddel ofte være klebrig.

Bruksområde: Daddel er god å spise naturell som snacks. Den kan deles og renses og tas med i fruktsalater, som kakefyll eller i pai. Den søte smaken er en spennende kontrast i skinke- og ostesalat. Daddel kan brukes til konfekt. Ta ut kjernen og fyll hulrommet ned marsipan eller mandelmasse og dypp den i smeltet sjokolade. Strø på med kokosmasse.

Egenskaper: Tørkede dadler har et høyt innhold av kalium. Kalium bidrar til normal muskelfunksjon og til å opprettholde normalt blodtrykk. Tørkede dadler er også en kilde til kopper og har et høyt kostfiberinnhold. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Daddel skal være blank i skallet uten antydning til sprekker eller andre skader. Den må ikke være uttørket.

Lagring: 0 – 2°C.

Daddel har god holdbarhet ved riktig oppbevaring. Den er ikke ømtålig for kulde.

Druer

Druer kommer opprinnelig fra Asia hvor den har vært kjent i over 5000 år, og er en av de eldste fruktene vi kjenner. I dag er drue en av de mest dyrkede fruktene i verden.

Det finnes tusenvis av druesorter, og mest vanlig er det å skille mellom grønne, røde og blå, og mellom borddruer og vindruer. Av det som høstes av druer går kun 10 % til å spises naturell. Hele 80 % går til vin- og brennevinsproduksjon og resten til rosiner, saft og hermetikk. Smak, konsistens og størrelse varierer avhengig av sort, og det finnes også stenfrie varianter. Druer modnes ikke etter høsting og skal derfor høstes modne.

Bruksområde: Drue spises naturell som forfriskning, i fruktsalat, til ost, eller dessert. Drue har en fin smak og passer til fjørfe og stekt kjøtt. Drue har et stort bruksområde og er i tillegg dekorativ på fruktfat.

Egenskaper: Drue er en kostfiberkilde. Kostfiber er bra for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Drue skal være hel, fast og ren uten støtskade eller sprekker. Den skal være saftig og sitte fast på stilken.

Lagring: 0 – 2°C

Drue har svært forskjellig holdbarhet avhengig av sort. Under gode lagringsforhold kan drue oppbevares i flere uker uten å ta skade.

Varianter: Blå druer, Grønne druer, Røde druer

Epler

Eple er en frukt kjent allerede fra steinalderen og finnes i dag i et ukjent antall varianter. Opprinnelig kommer eplet fra Asia og frukten kjenner vi jo fra bibelhistorien, der Eva frister Adam med en frukt fra kunnskapens tre.

Eplet har i uminnelige tider vært symbolet for denne frukten. Eple har et tynt spiselig skall som kan ha grønn, gul, gulrød, rød eller kombinasjoner av dette som farge. Fruktkjøttet er fast, og i midten av eplet er det et kjernehus som fjernes når eplet skal brukes til matlaging. Her i landet var det munkene som først startet med fruktdyrkingen. De forsto fort at Hardanger var et velegnet sted for dette og siden har det blitt dyrket epler helt opp til Møre og Romsdal. Det finnes mange tusen forskjellige eplevarianter fremavlet i forskjellige produksjonsland, tilpasset de lokale dyrkningsforhold. Dette medfører at det stadig kommer nye varianter på markedet og at gamle går ut. Hos oss er det viktig at eple har gode smaksegenskaper og er velegnet for langtidslagring. De saftige sortene som vi dyrker i dag er et resultat av langvarig dyrkning og foredling.

De viktigste norske sortene er: Summerred, Aroma, Rød Gravenstein, Rød Aroma, Julyred, Åkerø, Discovery, Rød Prins/Kronprins, Lobo og vanlig Gravenstein. Nyere sorter som er verd å nevne er Caroll og Geneva Early.

Bruksområde: Eple spises naturell. Smaken vil variere noe etter de ulike sorter og modningsgrad, men også det individuelle forhold av syre, sukker og aromastoffer. Eple brukes i fruktsalater, til ost, eller i paier. Stekte eller bakte epler med nøtter og rosiner er å anbefale, for ikke å glemme eplegrøt, eplemos og eplekake.

Egenskaper: Eple har et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen. Når det gjelder vitaminer og mineraler har ikke eplet så høyt innhold, men siden vi spiser eple ganske jevnlig har det likevel en betydning for kostholdet vårt. Eple har mest vitamin C rett under skallet, så spis epler med skallet på. Lagringsepler inneholder noe mer vitamin C enn de tidlige sortene. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Eple skal være fast i konsistensen og fri for støtskader. Det skal være helt, ha stilken på, og være uten tegn til innskrumpning eller mørke flekker. Kvaliteten kan variere i forhold til sort og dyrkningssted, men størrelsen i kassen skal være jevn. Det er også verdt å merke seg at de fleste norske sorter bør ha en lang og varm sommer for å få best smak og utseende.

Lagring: 1 – 2°C

Holdbarhet på epler kan variere en del i forhold til sort, dyrkningsland og lagringsbetingelser. Epler kan lagres i månedsvis på velegnede lagre for dette, så tabellen tar for seg oppbevaring i butikken. Tidlig høstede epler har en noe kortere holdbarhet enn de senere sorter som høstes mot slutten av september. For all oppbevaring er det viktig å holde temperaturen så lav som mulig og ha riktig luftfuktighet.

Eplesorter

Aroma kommer opprinnelig fra Sverige og har i løpet av få år blitt den viktigste eplesorten i Norge. Som navnet sier, er Aroma et aromatisk eple med nydelig smak. Bunnfargen er gul og den har et rødt kinn på solsiden. Flere nye varianter som har bedre dekning av rødfarge er under utprøving og Aroma amorosa, Aroma Lundberg eller bare Rød aroma blir nok vanligere i butikkene i årene som kommer. Aroma er velegnet både som spiseeple og husholdningsfrukt, og har god lagringsevne.

Braeburn Det har kommet mange relativt nye eplesorter på verdensmarkedet. Ofte er dette tofargede epler der smaken er hovedsaken, ikke utseende. Mange mener at Braeburn er en av de beste av disse. Eple er middels stort og rundt og varierer fra grønn-gul med røde seksjoner, til nesten helt rødt. Det er ofte litt matt i fargen. Det finnes også en ny variant, Royal Braeburn, som har bedre dekkfarge og ellers samme gode smak som vanlig Braeburn. Fruktkjøttet er sprøtt og fast med meget kraftig aromatisk smak. Braeburn kommer fra New Zealand, men dyrkes etter hvert i de fleste store produsentland.

Carroll Store og valseformede epler med innslag av rødt, delvis i striper. Eplet er noe kantet, og har fast og svært saftig fruktkjøtt. Sesong: September – oktober.

Delcorf Middels stort eple, flatrund til rund og velformet. Nærmest heldekket av svært mørk rødfarge. Fruktkjøttet er gulhvitt til grønnhvitt. Smaken er nokså syrlig og frisk med en fin karakteristisk aroma. Sesong: September – november.

Discovery er en halvtidlig eplesort med gulgrønn bunnfarge og lys rød dekkfarge. Eplet er middels stort, flatrunde og svært velformet. Skinnende rød dekkfarge. Fruktkjøttet er sprøtt og hvitt med søt og god aroma. Holdbarheten er ganske god. Sesong: September – oktober.

Elstar er et tofarget eple med gul bakgrunnsfarge med røde partier. Eplet er småfallent og noe flattrykt med gulhvitt, relativt mykt, søtt og svært aromatisk fruktkjøtt. God holdbarhet. Sesong: September – desember.

Fuji er en av de nyere tofargede eplesortene som øker sterkt på verdensmarkedet. Den kommer fra Japan, men dyrkes over store deler av verden. Eplet er middels stort, rundt og med rosa striper på lys grønn bakgrunn. Fruktkjøttet er sprøtt med høyt sukkerinnhold og behagelig, aromatisk smak. God holdbarhet.

Geneva Early Eplet er velformet og skallet rødt. Smaken er frisk og aromatisk, men syrlig. Sesong: August – september.

Gloster Middels stort konisk eple med mørk rød farge med enkelte grønne felter. Gloster har hardt fruktkjøtt med litt syrlig smak.

Golden Delicious er et middels stort, konisk eple. Fargen varierer fra grønn til nesten helt gul. Fruktkjøttet er sprøtt med søt, mild smak. Eplet produseres i alle store eksportland, og selges hele året. Det er sannsynligvis det mest solgte eple i Norge. Ofte har det rust rundt stilkfestet, men dette har ikke noen betydning for kvaliteten på eplet. Noen hevder også at Golden Delicious dekket med rust er søtere enn andre. Eplet har søt og mild smak og god holdbarhet.

Granny Smith er et gressgrønt og skinnende eple som er middels stort og rundt. Eplet med det pussige navnet ble funnet som en mutasjon i hagen til en bestemor Smith i Australia og har derfra blitt spredd over store deler av verden. Sorten er verdens mest populære grønne eple og har sprøtt, hvitt fruktkjøtt med syrlig aroma. God holdbarhet.

Gravenstein kommer opprinnelig fra Danmark og er klassikeren i norsk epleproduksjon. Den har vært dyrket i Norge siden 1792, og er fortsatt en av de viktigste eplesortene her i landet. Gravenstein er gjerne storfalne, runde og litt knudrete rundt blomsterenden. Eplet er gult med rødt kinn og er lett å kjenne igjen på at skallet ”svetter” og virker fett. Gravenstein er svært saftig og et nydelig spiseeple med en litt syrlig, fin aroma. Regnes som et godt mateple, godt egnet til bakverk og med god holdbarhet.

Idared er et stort, rundt eple med grønn bunnfarge og striper med intens rødfarge. Eplet kan også bli helt rødt. Et saftig og smakfullt eple med litt syrlig smak og god holdbarhet. Sesong: August – januar.

Ingrid Marie Rød Ingrid Marie er et rundt, litt flattrykt, middels stort eple med gul bakgrunnsfarge og rød dekkfarge. Smaken er frisk og god. God holdbarhet. Sesong: Oktober – januar.

Jonagold er et storfallent gult eple med klare røde striper. Eplet er en krysning mellom Jonathan og Golden Delicious. Fruktkjøttet er sprøtt, litt mykt i konsistensen og søtt og aromatisk.

Julyred er et tidligeple som har slått bra an i Norge. Det har en jevn og pen rød dekkfarge og hardt fruktkjøtt med søt og aromatisk god smak. Begrenset holdbarhet. Sesong: August – september.

Kronprins/Rød Prins er et høsteple som er vanlig i Hardanger. Det er middels stort, noe flattrykt i fasongen og har mørk rød dekkfarge. Fruktkjøttet er fast og sprøtt med en syrlig aroma.

Lobo er relativt storfallen, rund i fasongen og mørk rød av farge. Fruktkjøttet er hvitt, mykt og saftig, men ikke utpreget aromatisk. Begrenset holdbarhet.

Pink lady er en av de nye sortene tofarget eple. Den har klare røde striper på gul bakgrunn og dette gir eplet et skinnende utseende. Smaken er svært søt og samtidig aromatisk. Sorten er utviklet i Australia. Eplet har meget god holdbarhet. Pink Lady er et kommersielt navn og det stilles strenge krav for å bruke navnet. Frukt som ikke helt tilfredsstiller kravene selges under navnet Cripp’s Pink.

Quinte er en storfallen tidligsort med pen rødfarge. Fruktkjøttet er mykt og har en syrlig, fin og særpreget smak. Quinte er utsatt for støtskader, og har begrenset holdbarhet. Sesong: August – september.

Red delicious er et avlangt, stort eple med klar rød farge i striper over en gulgrønn bunn. Eplene blir ofte helt røde og har mørt, sprøtt, hvitt og saftig fruktkjøtt med meget høyt sukkerinnhold. En sort med god holdbarhet.

Royal Gala er en av de nyere tofargede storselgerne, og Royal Gala er en variant med penere rød farge. Middels stort, rundt eple med gul bakgrunn og røde striper. Sprøtt fruktkjøtt med søt og aromatisk smak. God holdbarhet.

Summerred er middels stor, oval til eggeformet med rød dekkfarge og sprøtt, kremgult fruktkjøtt. Middels fast, saftig og sprøtt fruktkjøtt. Smaken er syrlig, god og aromatisk. Eplet har en god holdbarhet. Sesong: September – desember.

Sunrise Middels stort eple med glatt skall og regelmessig fasong. Rød dekkfarge på ca. halve eplet med kremgul til grønnhvit grunnfarge. Sunrise er et svært smakfullt, sprøtt og saftig med søt og god aroma. Kort holdbarhet.Sesong: September – oktober.

Vista Bella er en relativt ny tidligsort som har slått godt an i Norge. Den er middels stor og har en gulgrønn grunnfarge og mørk rød dekkfarge. Fruktkjøttet er friskt og aromatisk – noe syrlig. Eplet har begrenset holdbarhet. Sesong: August – september.

Åkerø er grønnhvit med mer eller mindre teglsteinsrødt skall. Fruktkjøttet er grønnhvitt til gulhvitt, svært fast og med en aromatisk, mild, karakteristisk smak. Den har en noe avlang fasong, og det dannes ofte en utvekst ved stilkfestet. Holdbarheten er begrenset, fordi Åkerø har en tendens til å tape smak og fasthet ved lang tids lagring. Åkerø Hassel er en variant med et rødere skall. Sesong: oktober – desember.

Fersken

Fersken tilhører samme plantefamilie som plommer, mandler og aprikos og kommer opprinnelig fra Kina. Der har frukten vært kjent og dyrket i over 4000 år.

Til Europa kom frukten om lag 300 år før Kristus. Nå dyrkes den over hele verden og finnes i mange forskjellige varianter med ulik form, aroma, farge og størrelse. Fruktkjøttet er enten hvitt eller gult og inneholder en stor stein i midten. Avhengig av sort er denne lettere eller vanskeligere å fjerne. Fersken er på størrelse med et eple. Skallet er rødgult med et tynt dunete belegg.

Bruksområde: Fersken spises naturell, alene som mellommåltid eller som dessert. Frukten passer godt til fruktsalat og som tilbehør til varme retter. Fersken kan brukes til fyll i kaker, eller til kompott.

Egenskaper: Fersken har et høyt kostfiberinnhold. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Fersken er en meget ømfintlig frukt og får lett skader ved trykk og støt. Pass derfor på at frukten er hel uten sprekker eller mørke flekker. Skallet skal være glatt. Størrelsen kan variere avhengig av sortering og kvalitet. Spisemoden frukt gir lett etter for et svakt trykk. Vær meget forsiktig ved håndtering av frukten for å beholde kvaliteten.

Lagring: 0 – 2°C

Moden fersken har noe kortere holdbarhet enn umoden frukt. Fersken oppbevares så lavt ned mot 0 °C som mulig. Likevel kan frukten få kjøleskader dersom den oppbevares i lang tid ved denne temperatur. Pass på at frukten ikke blir våt, da dette raskt kan ødelegge skallet og fremskynde mugg.

Fiken

Fiken er en frukt som dyrkes i området rundt Middelhavet og i Brasil. Fruktkjøttet er mykt og saftig og fullt av små spiselige kjerner.

Den er dråpeformet i fasong og fargen på skallet kan variere mellom de ulike sortene. Mest vanlig er lysegrønn eller rødblå fiken. Den har et høyt naturlig sukkerinnhold og smaken kan beskrives som søt og syrlig med en anelse av nøttesmak. Skallet består egentlig av kronblader til blomsten. Fiken er en meget gammel frukt og er omtalt i både Det gamle og Det nye testamentet.

Bruksområde: Fersk fiken er en deilig dessertfrukt med mange bruksegenskaper. Fersk fiken passer godt til et ostebord eller i fruktsalat eller middagssalat. Den kan gjerne gratineres eller bakes og serveres varm som dessert eller med parmesan på tapasbordet.  Fiken kan brukes i kjøttretter eller som garnityr til is. Den er også godt egnet i bakverk.

Egenskaper: Fiken inneholder vitamin A som bidrar til normal hud og normalt syn. Fiken har også et høyt kostfiberinnhold. Det høye kostfiberinnholdet gjør fiken gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Fiken skal være moden og gi etter for et lett håndtrykk. Den bør være ren og fri for sprekker eller støtflekker. På fruktens overflate finnes det ofte et pulveraktig belegg som er helt naturlig. De mest modne og beste fikene er normalt de som er mørkest i fargen.

Lagring: 0 – 4°C

Moden frisk fiken har kort holdbarhet og bør spises så fort som mulig. Fiken må oppbevares kjølig og beskyttes mot direkte lufttrekk. Fiken må også håndteres med forsiktighet. De får meget lett trykk- og støtskader.

Granateple

Granateple er en frukt som dyrkes i landene rundt Middelhavet, Afrika og i Sør-Amerika. Frukten er hard og blank med en rusten rødbrun farge og størrelsen kan variere noe.

Det er en mengde kjerner inne i frukten som er omsluttet av rødt saftig fruktkjøtt med konsistens nærmest som gele. Det kan se ut som små drueklaser der kjernene ligger sammenpresset inndelt i flere rom. Det er disse røde kjernene man spiser. Smaken er søt og syrlig. Granateple ble dyrket allerede i forhistorisk tid og ble ansett av både jøder og egyptere for å være en hellig frukt. Dette fordi frukten angivelig skal inneholde 613 kjerner som skal tilsvare Det Gamle Testamentes 613 lover. Ofte symboliserte den fruktbarheten.

Bruksområde: Skjær rundt skallet på granateplet (kun i skallet) og brekk delene fra hverandre. På denne måten unngår du å søle med saften. Saften setter fort flekker, så pass på.

Brekk skallet i flere deler og pirk ut kjernene i granateplet, eller å slå skallet med en tresleiv over en bolle. Granateple er nydelig i salater og desserter. Granateple kan med fordel presses til jus. Av saften lages grenadin som brukes til sette farge på drinker.

Egenskaper: Granateple har god holdbarhet og ble i gamle dager brukt som proviant ved lange reiser. Den er leskende med frisk smak. Granateple er en kilde til folat og kopper. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Granateple har også et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Granateple høstes umoden og er moden når skallet er blitt rødbrunt. Det er vanlig at skallet har en del flekker og at små brune prikker er synlig ved modenhet. Moden frukt vil også gi etter for lett håndtrykk. Et granateple som føles tungt i forhold til størrelsen er kun et tegn på at det inneholder mye fruktsaft.

Lagring: 8 – 10°C

Granateple har meget god holdbarhet. Den kan gjerne oppbevares i romtemperatur noen uker og enda lenger på kjølerom i 8 – 10 °C.

Grapefrukt

Grapefrukt er en ung sitrusfrukt. Den ble først oppdaget i Puerto Rico i 1750. Senere kom den til Florida der den først ble dyrket i større omfang.

USA er verdens største produsent med produksjon hovedsakelig i Florida og Texas. Grapefrukt anses å ha oppstått som en krysning mellom appelsin og pomelo. Navnet på denne sitrusfrukten har oppstått da denne vokser i klaser som druer og drue som kjent heter grape på engelsk. Grapefrukt finnes i mange forskjellige varianter og deles inn i to hovedgrupper: Hvit (eller blond), og varianter med rødt eller rosa fruktkjøtt. Grapefrukt har en frisk, syrlig smak med en bitter nyanse. De rosa og røde variantene er noe mildere og søtere på smak enn de hvite. Gjennom årene har det kommet frem sorter som nå stort sett er uten steiner.

Bruksområde: Grapefrukt spises naturell eller presses til juice. Fruktkjøttet fra en delt grapefrukt løsnes fra skallet med en grapefruktkniv, og båtene spises med skje. Grapefrukt har en frisk og syrlig smak med en litt bitter nyanse. Dette gjør at den passer godt til frokostfrukt eller som en liten forrett. En halv grapefrukt til frokost er en frisk start på dagen med mange nødvendige vitaminer. Den er også god i fruktsalat sammen med annen frukt.

Egenskaper: Grapefrukt har en litt bitter smak som skyldes innhold av bitterstoffene naringin og kinin. Den har lavt innhold av både energi og fett. I tillegg har Grapefrukt et høyt innhold av vitamin C og kostfiber. Vitamin C styrker immunforsvaret og beskytter cellene mot oksidativt stress, samtidig som det bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Grapefrukt skal ha blankt, glatt skall og være ren og fri for sprekker. Den skal ikke ha mørke og bløte flekker, misfarging, soppvekst eller uttørking av fruktkjøttet. Mindre flekker på skallet kan forekomme grunnet vindstøt under veksttiden, men dette har ingen betydning for kvaliteten.

Lagring: 10 – 12°C

Grapefrukt har meget god holdbarhet og kan lagres i uker. Holdbarheten kan variere noe mellom de ulike sortene.

Kirsebær

Kirsebær er steinfrukt og i slekt med plommer. Kirsebær er egentlig en betegnelse som omfatter to hovedgrupper: Søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi her kaller kirsebær.

Kirsebær kommer opprinnelig fra området rundt Adriaterhavet, men vokser nå vilt flere steder i Europa og andre deler av verden. Mange har også disse fruktene på egne trær i hagen. Kirsebær har mørk rød farge på skall og fruktkjøtt og smaker surt. Frukten brukes derfor mest til safting eller annen foredling.

Bruksområde: Kirsebær har en svært sur og syrlig smak og passer best til å bli konservert. Den kan likevel spises naturell sammen med yoghurt eller i fruktsalat. Ved foredling er surkirsebær egnet til å saft-, vin- og likørproduksjon. Frukten kan også brukes til kompott eller syltetøy.

Egenskaper: Kirsebær er en kilde til beta-karoten og kostfiber. Beta-karoten omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A bidrar til å opprettholde normal hud og normalt hår. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Kirsebær skal være rene, hele, faste i skallet uten sprekker eller andre skader. De skal også være fri for skader påført av innsekter og fugler. Skallet skal være blankt uten bløte eller mørke flekker. Modne kirsebær skal ha dyp rød farge.

Lagring: 0 – 2°C

Kirsebær har kort holdbarhet og bør oppbevares så nær 0 – 2 °C som mulig, og med høy luftfuktighet.

Kiwi

Kiwi kommer opprinnelig fra Kina. Den vokser på trær og dyrkes nå flere steder i verden, men vi kjenner kiwi best fra New Zealand. Navnet kiwi kommer fra fuglen med samme navn som er et nasjonalsymbol på New Zealand.

Kiwi kommer opprinnelig fra Kina. Den vokser på trær og dyrkes nå flere steder i verden, men vi kjenner kiwi best fra New Zealand. Navnet kiwi kommer fra fuglen med samme navn som er et nasjonalsymbol på New Zealand. Kiwi er botanisk sett et bær og smaken som er frisk og syrlig, kan minne mye om stikkelsbær. Ingen annen eksotisk frukt har erobret verden i den grad som kiwi har gjort, og det har mye med den gode holdbarheten å gjøre. Det har etter hvert blitt flere varianter på markedet og vi har i dag kiwi med både grønt og gult fruktkjøtt. Frukten har et brunt hårete skall og fruktkjøttet inneholder mange spiselige kjerner. Kiwi høstes før de er ferdig modne og modnes under distribusjon.

Gul kiwi er en videreutvikling fra grønn kiwi, men med andre egenskaper. Også denne gangen er planten hentet fra Kina og videreutviklet på New Zealand. Gul kiwi inneholder ikke enzymet actinidin og frukten er således mindre syrlig. Gul kiwi har et glatt, tynnere skall og er ikke hårete som grønn kiwi. Smaken er tropisk søt og kan minne om en blanding av mango, banan og melon. Fruktkjøttet er gult med små spiselige rødsvarte kjerner. Fasongen er litt avlang, med en liten knopp i enden. Gul kiwi kan spises med skallet på eller på samme måte som vanlig kiwi. Import fra New Zealand i perioden juni – november.

Det finnes også en minikiwi. Søk på Kiwai i leksikonet for å lese mer.

Bruksområde: Kiwi spises naturell. Kiwi deles i to og spises med skje som et bløtkokt egg. Nyere type gul kiwi som har kommet på markedet, har glatt skall og kan spises med skallet på. Kiwi kan brukes i fruktsalat, til ost og til stekte kjøttretter. Kiwi brukes også til pynt av kaker. Grønn kiwi må ikke brukes i gele da dette vil medføre at geleen ikke stivner.

Egenskaper: Kiwi har et høyt innhold av vitamin C. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Kiwi er også kilde til folat og kalium. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. Kiwi har også et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Kiwi skal være hel, fast og fri for mørke flekker. Skallet skal være uten rynker eller skrukker. Kiwi er moden når den gir etter for et lett trykk.

Lagring: 0 – 2°C

Kiwi har svært god holdbarhet når den er umoden. Den må da oppbevares kjølig og beskyttet mot etylengasspåvirkning og lufttrekk. Moden kiwi har noe dårligere holdbarhet, men kan tåle lagring i flere dager ved lav temperatur.

Klementiner

Klementin er en sitrusfrukt som sannsynligvis er en tilfeldig krysning mellom mandarin og andre situsfrukter som pomerans og bitter appelsin, og ble oppdaget av pater Clement i Algerie omkring år 1900.

Det sies at klementinen er en tilfeldig krysning mellom mandarin og andre sitrusfrukter som f.eks. pomerans og bitter appelsin. Den ble oppdaget av pater Clement i Algerie omkring år 1900. Klementiner er vanligvis steinfrie, men finner du en stein i en klementin, er det kanskje en «hybrid» du spiser eller at treet har stått for nær et sitrontre, og blitt bestøvet av det. Klementiner har god smak, med perfekt balanse mellom sukker og syre. Klementin er en flattrykt frukt, med tynt oransjefarget skall.

Det finnes mange sorter klementiner som det ikke er så lett å se forskjellen på for andre enn kjennere, og de blir alle pakket og eksportert som klementiner. Hovedsortene i Norge regnes som Clemenules, og det er den vi spiser rundt juletider, men vi har også sorter som Marisol, Clemenvillas (hybrid), Clemenpons og Oronules. Vi importerer mye klementiner fra Spania, Marokko, Israel, Sør-Afrika, Uruguay, Chile og Peru.

I førjulstiden er det klementiner vi finner i butikken. Disse har vært importert til Norge siden 1963. På andre tider av året kan vi også finne nye mandarin-sorter.

Bruksområde: Klementiner spises i hovedsak naturell som en naturlig og velsmakende forfriskning, eller til dessert. Brukes også i fruktsalater, andre desserter, som kakepynt, pynt på ostefat, etc. Den har en fin balanse mellom søtt og surt, og får derfor en nydelig aromatisk smak.

Egenskaper: Klementin har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Klementin har også et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Småsitrus skal være hele, sunne og fri for sår og skader i skallet. Fruktene skal ikke ha fremmed lukt eller smak, de skal være saftspente, velformet og jevne i størrelse.

Lagring: 0 – 2°C

Kvede

Kvede er en besynderlig frukt med flere tusen år kulturhistorie bak seg. Den hadde sin storhetstid i oldtiden og middelalderen, og er i dag mindre kjent frukt på våre breddegrader.

Kvede er på størrelse med en grapefrukt. Skallet er ruglete og frukten kan ha form som en pære eller som et eple, avhengig av sort. Den modner ikke helt på treet og blir lagt på lager for ettermodning. Når den høstes har den gulgrønn farge, og går over til å bli helt gul når den er moden. Fruktkjøttet er fast og hvitt, med en syrlig og aromatisk smak. I midten har den et kjernehus med 8 – 16 brune kjerner. Kjernene smaker som bitre mandler. Rå kvede har en ubehagelig smak og er hard og bitter. Kvede kan derfor ikke spises rå.

Bruksområde: Den beste smaken kommer frem når frukten blir kokt, dampet eller bakt. Da får den en eksotisk aroma med et perfekt forhold mellom syrlighet og sødme. Kvedemarmelade regnes faktisk for å være ‘grundleggeren’ for all marmelade og syltetøy. Frukten har et stort innhold av pektin som får marmelade, gelé, osv. til å stivne av seg selv. Bakt kvede er nydelig i paier.

Egenskaper: Kvede er en kilde til vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av  jern fra andre matvarer. Dessuten er den en kilde til mineralerne fosfor, kalsium og kalium. Fosfor bidrar til normal energiomsetning, mens kalsium bidrar til å opprettholde normale knokler og tenner. Kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. Syrligheten kommer hovedsakelig fra vinsyre og eplesyre.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Kvede skal være hel og fast, uten sår og skader. Den skal ikke ha bløte flekker eller råteangrep.

Lagring: 0 – 2°C

Kvede som ikke er moden kan lagres i flere måneder dersom den ligger på et kjølig sted med god ventilasjon. Når kvede er moden, er holdbarheten kort. Moden kvede avgir en sterk sitronaktig duft som er ganske behagelig, men som lett smitter over på annen frukt, f.eks. epler og pærer.

Lime

Lime er en sitrusfrukt som er nært beslektet med sitron, men ofte mindre i størrelse. Skallet et tynt og grønnfarget og smaken er mildere og mer aromatisk enn hos sitron.

Lime (uttales «laim») kommer opprinnelig fra Sydøst-Asia og vokser nå i tropiske og subtropiske områder. Den tåler ikke frost og produksjonen er således begrenset i Europa, men den vokser vilt enkelte steder i Amerika. Lime er nær beslektet med sitron, men ofte mindre i størrelse. Skallet et tynt og grønnfarget og smaken er mildere og mer aromatisk enn hos sitron. Fruktkjøttet er saftig og har en lys gulgrønn farge. Lime gir vanligvis større saftutbytte enn sitron. Det er gjennom årene krysset frem flere varianter av lime og den finnes i dag både med og uten stener samt med forskjellige egenskaper i forhold til holdbarhet og størrelse.

Bruksområde: Saft og skall fra lime kan benyttes til smakssetting i matretter, bakeverk, drikker, sorbeter etc. Lime kuttet i båter kan serveres til svinekjøtt, wienersnitsel, fiskeretter og mange orientalske retter. Lime er spesielt godt til mange fiskeretter. Frukten kan også presses og saften brukes som salatdressing eller i vanlig vann og gi dette en frisk smak til drikke ved bordet og er også dekorativ pynt på fat.

Egenskaper: Lime har lavt energiinnhold og lavt fettinnhold, har et høyt innhold av vitamin C og kostfiber. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Lime skal være blank, hel og velformet uten tegn til brune flekker, innskrumpning eller uttørking. Den skal heller ikke ha bløte flekker eller skimmelangrep. Fargen skal være klar og grønn, men kan også ha antydning til gulning på deler av skallet. Dette har ingen kvalitetsmessig betydning.

Lagring: 8 – 10°C

Lime har ganske god holdbarhet ved riktig temperatur og luftfuktighet. Tabellen er ganske generell da holdbarheten vil variere noe mellom de ulike varianter i løpet av sesongen.

Meloner

Melon deles inn i to hovedgrupper. Den ene kaller vi sukkermelon og den andre vannmelon. Sukkermelon har et kjernehus i midten, mens i vannmelon sitter kjernene i fruktkjøttet hvis den ikke er stenfri.

Sukkermelon brukes mest til forrett, i fruktsalater eller til dessert. Vannmelon som forfriskning eller som forrett eller dessert. Det finnes mange forskjellige typer melon på markedet. Av sukkermelonene kjenner vi best igjen variantene honningmelon, nettmelon, galiamelon, kantaluppmelon og ogenmelon. Sukkermelon tilhører gresskarfamilien, sammen med bl.a. agurk, gresskar og squash. De forskjellige melonsortene markedsføres under sortsnavn, og det er ikke lett å holde rede på hvilken gruppe de forskjellige meloner hører hjemme i. Sortene varierer sterkt i form og farge, noen er helt runde, andre avlange. Noen er glatte i skallet, andre er stripete og andre igjen er dekket av et nettmønster. Fruktkjøttet er enten hvitt, grønt eller oransje.

Bruksområde: Melon deles i to, og alle frøene i midten skrapes ut med en skje. Deretter deles melonen i mindre biter, fruktkjøttet skjæres løs fra det tykke skallet og serveres. Fint serveringstips er å løsne fruktkjøttet fra skallet, men å servere fruktkjøttet liggende oppå skallet. Melon kan også kuttes i biter og tas med i en fruktsalat eller spises naturell. Nydelig til forrett servert sammen med spekeskinke.

Egenskaper: Meloner har lavt energi – og fettinnhold. Galia, honning og cantaloupe-melon er kilde til vitamin C og kostfiber. Cantaloupemelon har i tillegg høyt innhold av beta-karoten. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kostfiber er gunstig for fordøyelsen. Beta-karoten omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A bidrar til normal hud og normalt syn.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Melon må være fast i konsistensen med et hardt skall, fri for skader og mørke flekker. Et tegn på god kvalitet er at melonen er tung i forhold til størrelsen. Når sukkermelon er moden, dannes en synlig ring omkring stilkfestet. Melonen vil også dufte sterkere og fruktkjøttet gi etter for et lett trykk.

Sorter

Cantaloupemelon er en velkjent sukkermelon og har sitt navn fra byen syd for Roma der den ble oppdaget. Denne melonen kjennes best igjen ved at den er helt rund i formen, skallet er stripete og nettingformet.

Charentaismelon er en sukkermelon og en nær slektning av cantaloupemelon. Denne melonen har en meget bra kvalitet og kjennes best igjen ved at den er rund i formen, skallet er glatt og fargen er lys grønn.

Galiamelon er en sukkermelon og har etter hvert blitt ganske vanlig i handelen. Selve navnet Galia kommer fra den kibbutz i Israel hvor melonen ble dyrket frem.

Honningmelon er en av de mest kjente sukkermelonene vi importerer til Norge. Formen kan variere noe fra rund til oval og skallet er gult og glatt med langsgående furer.

Nettmelon er en sukkermelom og har sitt navn etter det karakteristiske nettmønsteret den har på skallet. Skallet har en bunnfarge som er lys gul og nettmønsteret er grå-hvitt til nesten gyllenbrunt.Ogenmelon er er en sukkermelon som er fremavlet i Israel og er en krysning av cantaloup- og nettmelon. Størrelsen kan variere noe avhengig av produksjonsland, men mest vanlig er 10-15 cm i diameter.

Orange flesh melon er en sukkermelon og kalles også for cantalenmelon. Denne melonen kjennes best igjen ved at den er helt rund i formen, skallet er glatt og fargen er lys gulorange.

Piel de Sapo melon, Froskeskinnsmelon Piel de sapo betyr froskeskinn på spansk, og navnet kommer av denne melonen sitt utseende med en knudrete og ujevn overflate. Bakgrunnsfargen er klar grønn, dekket med et uregelmessig mønster av mørkegrønne, nesten svarte flekker.

Vannmelon I vannmelon sitter kjernene i fruktkjøttet hvis den ikke er stenfri. Vannmelon kommer opprinnelig fra Afrika der den fortsatt vokser vilt. Den dyrkes i dag i flere av landene rundt Middelhavet.

Moreller

Moreller er steinfrukt og i slekt med plommer. Moreller og kirsebær omtales ofte om hverandre, men kirsebær er egentlig en betegnelse som omfatter to hovedgrupper: Søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi her kaller kirsebær.

Moreller er steinfrukt og i slekt med plommer. Moreller og kirsebær omtales ofte om hverandre, men kirsebær er egentlig en betegnelse som omfatter to hovedgrupper: Søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi her kaller kirsebær. Moreller kommer opprinnelig fra Kina der de har vært dyrket i over 4000 år. De dyrkes nå i Europa og vi har en viss produksjon i Norge også. Moreller finnes i en rekke forskjellige varianter og i flere farger. Vi har gule, gulrøde, mørkerøde eller nesten svarte. De deles derfor inn i to hovedgrupper. Den ene er lyse moreller som har en noe større stein enn den mørke. Den andre er en mørk variant som har et noe fastere fruktkjøtt. Moreller har en god og søt smak og spises mest naturell.

Bruksområde: Moreller har en søt og mild smak og spises naturell som frisk frukt. Den kan tas med i fruktsalat eller serveres til dessert sammen med is. Moreller kan også serveres til ost.

Egenskaper: Moreller er en kilde til kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Moreller skal være rene, hele, faste i skallet uten sprekker eller andre skader. De skal også være fri for skader påført av insekter og fugler. Skallet skal være blankt uten bløte eller mørke flekker.

Lagring: 0 – 2°C

Moreller har kort holdbarhet og bør oppbevares så nær 0 – 2 °C som mulig, og med høy luftfuktighet.

Nektarin

Nektarin er en frukt som er en nær slektning av fersken, men i motsetning til fersken, har nektarin glatt skall. Den er vanligvis noe mindre enn fersken.

Nektarin er en nær slektning av fersken, men i motsetning til fersken, har nektarin glatt skall. Den er vanligvis noe mindre enn fersken. Som fersken tilhører også nektarin samme plantefamilie som plommer, mandler og aprikos, og kommer opprinnelig fra Kina. Selve navnet har den fått etter nektar som anses å være «Gudenes drikk» siden den har så god smak. Nå dyrkes frukten over store deler av verden og finnes i mange varianter. Skallet er rødlig med gult skjær. Fruktkjøttet er gult, og inneholder en stor kjerne i midten. Avhengig av sort er denne lettere eller vanskeligere å fjerne. Smaken er noe sterkere og mer aromatisk enn hos fersken.

Bruksområde: Nektarin spises naturell, alene som mellommåltid eller som dessert. Frukten passer også godt til fruktsalat og som tilbehør til varme retter. Nektarin kan også brukes til fyll i kaker og til kompott.

Egenskaper: Nektarin er fettfattig og har et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Nektarin er en meget ømfintlig frukt og får lett skader ved trykk og støt. Pass derfor på at frukten er hel og uten sprekker eller mørke flekker. Skallet skal være glatt. Spisemoden frukt gir lett etter for et svakt trykk. Vær meget forsiktig ved håndtering av frukten for å beholde kvaliteten.

Lagring: 0 – 2°C

En moden nektarin har en noe kortere holdbarhet enn en umoden frukt. Pass på at nektarin oppbevares så lavt ned mot 0 °C som mulig. Likevel kan frukten få kjøleskader dersom den oppbevares i mer enn 2 uker ved denne temperaturen. Pass på at frukten ikke blir våt, da dette raskt kan ødelegge skallet og fremskynde mugg.

Plommer

Plomme kommer opprinnelig fra Vest-Asia, men dyrkes i dag over hele verden. Vi kjenner til over 2000 sorter plommer. Plomme er rund eller oval i formen og størrelsen kan variere fra sort til sort. De største kan bli på størrelse med et lite eple.

Plomme kommer opprinnelig fra Vest-Asia, men dyrkes i dag over hele verden. Vi kjenner til over 2000 sorter plommer. Plomme er rund eller oval i formen og størrelsen kan variere fra sort til sort, de største kan bli på størrelse med et lite eple. Frukten har et tynt spiselig skall og fargen varierer mellom gul, rød, blå eller sjatteringer av disse. Plomme har en stor stein i midten. Hos noen plommevarianter henger fruktkjøttet fast i steinen, mens andre sorter slipper steinen lett. Fruktkjøttet er saftig og aromatisk.

Bruksområde: Plomme spises naturell og kan også brukes til sylting, i paier og bakverk.

Egenskaper: Plomme har lavt fettinnhold og høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Plommen skal være hel, uten sprekker, mørke flekker eller annen skade. Frukten skal være tørr og skallet glatt. Plommen skal være uten støtskader og mugg. For at smaken skal være best, må frukten ikke være høstet for tidlig.

Lagring: 0 – 4°C

Holdbarhet på plomme avhenger av hvor frukten er i modningsprosessen. Moden plomme har meget kort holdbarhet. Er plommen mindre moden er holdbarheten lengre.

Pærer

Pære er en av de eldste fruktene vi kjenner til og dyrking skal ha skjedd allerede 3000 år f.Kr. Her i landet har frukten vært kjent siden middelalderen og finnes i dag i en rekke forskjellige varianter. Mesteparten av de pærene som omsettes i Norge importeres. Pærer krever et varmere og tørrere klima enn eple og produksjonen i Norge er liten. De fleste pærene er grønne i skallet, men det finnes også røde, brune og gulgrønne. Fruktkjøttet er hvitt og hardt før pæren er moden. Moden pære er myk og saftig med aromatisk smak.

Bruksområde: Pære spises naturell. Den smaker best moden og kan på en enkel måte ettermodnes i romtemperatur hvis den er hard. Er pæren moden, bør den ikke ligge lenge før den spises. Pære passer fint som mellommåltid, etter et måltid eller sammen med ost. Pære kan også brukes i fruktsalat, i bakverk, desserter, paier eller hermetiseres.

Egenskaper: Pære har lavt fettinnhold og høyt kostfiberinnhold. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Pære skal være fast i konsistensen og fri for støtskader. Den skal være hel, ha stilken på og ikke vise tegn til innskrumpning eller mørke flekker i skallet. Kvaliteten kan variere i forhold til sort og dyrkningssted. Form, farge og smak skal være typisk for sorten og størrelsen i kassen skal være jevn.

Lagring: 1 – 2°C

Holdbarhet på pære kan variere en del i forhold til sort, dyrkningsland og lagringsbetingelser. Pære kan lagres i månedsvis på velegnede lagre for dette, så tabellen gjelder oppbevaring i butikken. For all oppbevaring er det viktig å holde temperaturen så lav som mulig og ha riktig luftfuktighet. Pære er ømfintlig for etylen og må ikke lagres sammen med epler eller andre frukter som utskiller etylen.

SORTER

Abate Fetel er en grønn pære med brun rust. Avland, meget aromatisk og søt.

Anjou er en grønn pære, noe butt i fasongen. Søt, god smak når den er helt moden og bløt.

Bartlett, Williams En pære som selges i USA som Bartlett og i Sør-Afrika som Williams. Den har lys grønn til lys gul farge, har bred og klumpete pærefasong og er relativt storfallen.

Bosc er en gyllenbrun pære med klassisk pærefasong. Meget søt og saftig.

Comice er en pære med grønnspettet skall med rødt kinn. Den har storfallen og rund fasong. Fruktkjøttet er fint og hvitt med søt, aromatisk smak

Conference er en grønn pære med brun rust. Den er middels stor, avlang og ofte med en liten bøy øverst på skaftet. Fruktkjøttet er finkornet med søt og god smak, også mens pæren er hard og ikke ferdig modnet.

Gråpære er en småfallen rund pære med lang tynn stilk. Det tykke skallet har en grunnfarge som er matt grønn, men det meste av pæren er dekket av rødbrun rust. Fruktkjøttet er gulhvitt og kornete.

Guyot er en avlang og grønn pære med rødt kinn og småbrune flekker i skallet. Fruktkjøttet er grovt, med søt og god smak.

Moltke er en storfallen og litt butt pære. Grunnfargen er gulgrønn med enkelte grønne partier og ofte er solsiden rustrød. Skallet er tykt og ofte dekket av et vokslagPackham’s Triumph er en lys grønn pære med rund fasong. Pæren er storfallen, ofte noe uregelmessig i fasongen og med knudrete overflate.

Passacrassana er en pære med grønngul grunnfarge og blir etter hvert gulgrå med oransje farge på solsiden.

Philip er en gulgrønn pære med noe rød dekkfarge. Fruktkjøttet er grovt og fast og pæren er saftig og frisk i smaken.

Red Bartlett er en knall rød og middels stor pære med litt butt pærefasong. Fruktkjøttet er hvitt og med aromatisk smak.

Santa Maria er en pære med lysegrønn farge som går over i jevnt gul når den er helt moden. Middels stor i størrelse med typisk pærefasong.

Winter Nellis er en pære som har grønn bunnfarge er nesten helt dekket av rust. Den er småfallen, kort og med bred pærefaso

Rabarbra

Rabarbra kommer opprinnelig fra Sentral-Asia og kom til Europa på 1700-tallet. I Norge dyrkes rabarbra i hager, i veksthus og på friland. Rabarbra er egentlig en grønnsak, men blir brukt som en frukt.

Rabarbra kommer opprinnelig fra Sentral-Asia og kom til Europa på 1700-tallet. I Norge dyrkes rabarbra i hager, i veksthus og på friland. Rabarbra er egentlig en grønnsak, men blir brukt som en frukt. Dette fordi dens kjøttfulle og saftige stilker er ideell til kompotter, safting og sylting. Planten består av flere lange, kraftige og saftige stilker som vokser ut fra en rotstokk. Rabarbra har en syrlig smak som skyldes et høyt innhold av oksalsyre og eplesyre. Det finnes flere sorter rabarbra og de med røde stilker har lavere syreinnhold enn de grønne.

Bruksområde: Rabarbra bør renses før bruk. Kutt av topp og bunn og del opp i passe biter. Rabarbra kan spises naturell, men da gjerne med litt sukker. Den er frisk og syrlig i smak og passer godt til grøt, suppe og kompott. Brukes til saft, sylting og hjemmelaget vin, og er også god til fyll i kaker og pai. Rabarbra kan fryses. Kutt opp i ønskelige biter og frys ned.

Egenskaper: Rabarbra har lavt energi – og fettinnhold, samt et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Rabarbra skal være hel, fast, spenstig og ren, uten skader eller slim. Den skal ikke være for lett å knekke, men heller ikke slapp. Drivhusdyrket rabarbra er noe tynnere enn frilandsdyrket.

Lagring: 0 – 2°C

Rabarbra har ganske god holdbarhet og kan holde seg i uker ved lav temperatur og riktig luftfuktighet. Holdbarheten kan også forlenges ved å pakke rabarbra inn i plast.

Sitron

Sitron er en sitrusfrukt som fra gammelt av kjent som krydder- og medisinalvekst. Den kommer opprinnelig fra området sør for Himalaya. Senere ble planten bragt videre til Europa av Columbus og det er nå produksjon av sitron i landene rundt Middelhavet og USA.

Sitron er fra gammelt av kjent som krydder- og medisinalvekst. Den kommer opprinnelig fra området sør for Himalaya. Senere ble planten bragt videre til Europa av Columbus og det er nå produksjon av sitron i landene rundt Middelhavet og USA. Sitron høstes på linje med andre sitrusfrukter moden. Skallet kan da fortsatt være noe grønt, men dette skifter til gult etter hvert. I landene der sitronene høstes, selges disse gjerne grønne. Som regel er det selve saften fra sitronen og det revne skallet som benyttes til matlaging og drikke. Sitron har en syrlig smak og er meget rik på C-vitamin.

Bruksområde: Sitronsaft og revet skall brukes til smakssetting i matretter, bakverk, drikker, sorbéer, osv. Sitronbåter eller -skiver kan serveres til svinekjøtt, skalldyr, wienersnitsel og mange fiskeretter. Til fisk kan presset sitron erstatte fete sauser. Sitronskiver brukes i te og som smaksetting i drikkevann. Sitron er dekorativ som pynt på matfat. Noen dråper sitron hindrer misfarging av oppkuttede frukter og grønnsaker som f. eks avocado og epler.

Egenskaper: Sitron har lavt energi – og fettinnhold og et høyt innhold av vitamin C. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Sitron har også et høyt innhold av kostfiber som erv gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav: Sitron skal være blank, hel og velformet uten tegn til brune eller bløte flekker. Den bør minst ha et tverrsnitt på 45 mm for å ha den riktige størrelsen. Et godt kvalitetstegn er at fruktene er tunge i forhold til sin størrelse.

Lagring: 12 – 14°C

Sitron har i utgangspunktet lang holdbarhet. De kan komme inn grønne hos leverandøren og da ha holdbarhet på flere måneder. Når den har gulnet frem i skallet kan den fortsatt holde seg i uker under optimale lagringsforhold.

Oliven

Fruktene av oliventre eller oljetre, Olea europaea, et opptil 10 m høyt tre i oljetrefamilien, minner om epletre, men bladene er smalere og sitter på om vinteren. Den ville, buskformede formen oleaster har bredere blad enn det som er dyrket. Treet blomstrer i mai og juni med hvite, duftende blomster i store samlinger i bladhjørnene.

Olivenfruktene modnes i middelhavslandene i januar. Det er steinfrukter, som hos kulturformene blir ca. 3 cm lange og er meget rike på fet olje. Den umodne, grønne frukten brukes til mat, enten som den er eller syltet. Større betydning har den modne frukten man presser olivenolje av. Man har ved kultur fått frem varieteter med større frukter og rikere oljeinnhold.

Treet vokser langsomt, og det sies at det kan bli 1000 år gammelt. Veden er hard og sterk og brukes til møbler og redskaper. Treet stammer fra Vest-Asia, men har i flere tusen år vært dyrket i de fleste land omkring Middelhavet. Mange steder har det forvillet seg og dannet skoger og lunder. Oliven dyrkes også andre steder med middelhavsklima, bl.a. i Australia og Amerika.

Kilde: 

Rosiner

Rosiner er druer, med eller uten steiner, som er tørket i sola eller på annen måte. Rosiner brukes som ingrediens i matlaging eller spises som de er. Den høye konsentrasjonen av druesukker, godt over halvparten, gjør at rosiner er rike på energi og smaker svært søtt. Rosiner er sunt, men kan inneholde gift fra muggsopp.

Druene kan plukkes og tørkes, eller en kan la dem tørke med stilkene på. En metode er å skjære stilkene halvveis over slik at drueklasene blir hengende på vinstokken. Visse typer rosiner blir dyppet i kokende vann eller vasket med varm askelut, ofte tilsatt olivenolje, før de tørkes. Rosiner kan ha svart, fiolett, gul eller rød farge, og kvaliteten avhenger av hvor søte, tørre og store rosinene er. Rosiner blir særlig produsert i Sør-Europa, Midtøsten og California.

Korinter er er små, svarte rosiner av steinfrie druer, opprinnelig utført fra Korint i Hellas. Sultanarosiner er små, steinfrie, lysere og søtere enn tradisjonelle rosiner.

Rosiner brukes som søte biter og smakstilsetning i mat og drikke, for eksempel i bakverk, visse kjøttretter og i gløgg. Det er også vanlig å bruke rosiner når en lager visse typer vin. De kan også spises rå, som mellommåltid eller sunn snacks, i salater og frokostblandinger eller som turproviant i nøtteblandinger. Blir rosiner lagret lenge, kan sukkeret krystallisere seg og gjøre rosinene «sandete», men ikke påvirke dem ellers. Det krystalliserte sukkeret kan løses opp i alkohol, fruktsaft eller kokende vann.

Selve ordet «rosin» kommer fra det franske raisin, ‘vindrue’, som igjen stammer fra latin racemus, ‘(drue)klase’.

Kilde: Wikipedia

Svisker

Svisker er tørkede plommer. Svisker kan spises som de er, men blir også brukt i kompott, en søt dessert. Svisker blir også brukt i yoghurt.

I begrepet «Høre på en sviske» kan ordet «sviske» bety et gammelt, klassisk og anerkjent musikkstykke.

Kilde: Wikipedia

Share on facebook
Share on pinterest
Share on email
Populære oppskrifter
Kanskje du vil like disse også