Skalldyr
 

Sjekk og ta vare på sjømatens kvalitet

Den norske sjømaten er kjent for god smak og høy kvalitet, både i Norge og utlandet. Mange jobber sammen for at det skal være slik, og ditt bidrag teller også.
Europa-kartet er en god forsikring for at norske sjømatelskere finner gode råvarer i fiskediskene, som naturlig nok er første stopp mellom vår egen kyst og de europeiske markedene. Fisk og annen sjømat er tilgjengelig i norske fiskedisker mens den fortsatt er underveis til landene som med rette lovpriser kvaliteten og smaken på norsk sjømat. Det er mange som sørger for dette, på ulike måter. Her leser du mer om dette:

Blåskjell

Smaken av dampede blåskjell er grunn god nok til å nyte delikatessen fra havet. Hvis du trenger enda en: Et halvt kilo gir deg en tredel av dagsbehovet ditt for jern.

Område Langs hele kysten, ofte som belter i fjæra i tidevannssonen eller et stykke inn i fjordene.

Maksimal størrelse Opp til 10 cm i lengde

Blåskjell finnes på 0 til 10 meters dyp langs hele kysten, ofte som belter i fjæra i tidevannssonen eller et stykke inn i fjordene. De lever av planteplankton. Blåskjellene gyter vanligvis mellom april og juni, når vanntemperaturen er mellom åtte og ti grader. De befruktede eggene utvikler seg til larver som svømmer fritt i cirka en måned inntil de fester seg på overflater på stein, fjell, båter og fortøyninger. Blåskjell fester seg til underlaget ved hjelp av såkalte byssustråder som skilles ut fra foten, og de kan senere flytte seg ved å strekke nye tråder.

Høsting Fritidshøsting er vanlig, og noe høsting gjøres også med grabb fra båt på gode blåskjellbanker. Det er sesong hele året, men de beste blåskjellene høstes om høsten og vinteren. Blåskjell dyrkes også på såkalte bøyestrekk, vannrette systemer av tauverk som holdes oppe av bøyer, og fra disse linene henger tau eller bånd der blåskjellene kan feste seg.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Blåskjell er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Les mer om tilberedning av blåskjell her>

Kilde: godfisk.no

Hummer

Hvorfor kalles hummeren havets kardinal? Smaken er en forklaring. Andre forklarer navnet med at rødfargen er like intens som fargen på kardinalenes kappe i Vatikanet.

Område Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland

Maksimal størrelse Opp til 35 cm

Hummeren er et av våre største krepsdyr. Den vokser imidlertid sent, kun to til tre centimeter per år. Hunnene er først kjønnsmodne når de er cirka 25 centimeter. Hummeren trives kun på grunt vann ned mot 40 meters dyp, og vil ha fjell- og steinbunn der den kan finne gode gjemmesteder. På dagen ligger hummeren rolig i skjul, men om natten jakter den aktivt etter mat som muslinger, skjell, kråkeboller, mark og død fisk. I norske farvann finner vi hummer langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland. Gytingen foregår om sommeren, og hunnen bærer rognen vinteren over til klekking i juni til juli ett år senere. Larven svømmer omkring tre til fire uker og bytter skall flere ganger inntil de søker seg ned mot bunnen. Da er den blitt rundt 18 millimeter.

Fangst Det har skjedd en dramatisk nedgang i hummerbestanden i våre farvann de siste 50 årene, og det er derfor innført fredningsbestemmelser og minstemål. Det pågår forsøk med å utvikle hummeroppdrett i Norge. Det drives også utsetting for å styrke lokale bestander. Den eneste lovlige fangstredskapen er hummerteine. Hummeren er på sitt beste i oktober, november og desember.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Hummer er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Kamskjell

Kamskjellets kremhvite muskel har en smak som minner om hummer. Skjær i tynne skiver og nyt dem rå som sashimi eller stek i et halvt minutt!

Område Fra Oslofjorden i sør til Vesterålen i nord. Oftest på 10 til 30 meters dybde.

Maksimal størrelse Opp til 18 cm og 500-600 g

Kamskjell finnes fra et par meters dybde og ned til dyp på mer enn hundre meter, fra Oslofjorden til Vesterålen. De største forekomstene finnes på 10 til 30 meters dybde, helst med sterk strøm, fra Vestlandet til Nordland. Kamskjellene spiser planteplankton og andre mikroorganismer som kommer med vannet som omkranser skjellene. Kamskjell er tvekjønnet og gyter i sommerhalvåret. Larvene svømmer fritt i en måned før de fester seg til et fast underlag. Skjellene bruker om lag fem år på å nå en størrelse på 10 til 12 centimeter.

Høsting Kamskjell høstes ved dykking hele året, men det har rogn kun deler av året, avhengig av landsdel. I dag forskes det på utvikle kamskjell som en oppdrettsart. Da klekkes kamskjell, dyrkes videre i kasser i sjøen før de til slutt settes ut på havbunnen.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Kamskjell er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Les mer om tilberedning av kamskjell her >

Kilde: godfisk.no

Kongekrabbe

Klørne til kongekrabben har så godt kjøtt at du gjerne serverer det naturell. Det egner seg også perfekt til å steke, grille og bake med krydder og andre smakstilsetninger.

Område Langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet

Maksimal størrelse Opp til 8 kg og skjoldlengde på 23 cm

Kongekrabben er en kaldtvannsart som i dag finnes både langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra fem til 400 meter avhengig av årstiden. Kongekrabben spiser bunndyr og planter av mange slag, og børstemark og andre små muslinger er favorittmaten. Det var russiske forskere som på 1960-tallet introduserte kongekrabben til Barentshavet fra Okhotskhavet på den russiske Stillehavskysten. Hensikten var å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har krabben spredd seg østover og vestover i det sørlige Barentshavet, og er trolig kommet for å bli. Kongekrabbe er en fellesressurs som forvaltes sammen med Russland.

Fangst Den norske fangsten av kongekrabbe kom i gang så sent som i 1994, og først kun til forskningsformål. Fra og med 2002 har fangsten vært på kommersiell basis. Fangsten foregår ved hjelp av spesielle krabbeteiner fra oktober til desember.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Kongekrabbe er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Krabbe

De beste råvarene står seg godt alene. Taskekrabben brukes naturell med sitron, loff og majones eller en rømmedressing smaksatt med chili og dine favoritturter.

Område Langs hele norskekysten opp til Troms

Maksimal størrelse Opp til 26 cm over skjoldet og 2,5 kg

Taskekrabben, den vanligste krabbearten i Norge, lever langs hele norskekysten opp til Troms, på dyp ned til 50 meter. Den trives i salt sjø med hard bunn, men vandrer også ut i skjellsand og leire innimellom steinbunn. Om vinteren vandrer krabben til varmere og dypere vann. Krabben blir kjønnsmoden etter cirka syv år, og den gyter på høsten. Hunnen bærer eggene med seg under halen gjennom vinteren inntil de klekkes på sommeren. Krabbelarvene driver omkring i havet de første fire til seks ukene før de slår seg ned på bunnen. For å vokse må krabben skifte skall, og kjønnsmodne krabber skifter skall om høsten. Krabben livnærer seg av død fisk, musling og mark. For å knuse harde skall, er krabben utrustet med en form for tenner i magesekken.

Fisket Krabbefisket foregår på høsten og vinteren, ettersom kvaliteten da er best og krabben er på sitt mest kjøttrike. Redskapene er teiner eller garn.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Krabbe er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Les mer om tilberedning av krabbe her >

Kilde: godfisk.no

Reker

Rekens oppvekst i de kalde, klare dyp gir søt, frisk og salt smak og fast kjøtt. Ta vare på kvaliteten ved å lune dem i retten akkurat lenge nok til at de blir varme.

Område Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak

Maksimal størrelse Reker i Barentshavet: 16 cm og 20 g – Reker i Nordsjøen og Skagerrak: 18 cm

Norske reker kan deles i to bestander: reker i Barentshavet og reker i Nordsjøen og Skagerak. De trives best på dypt og kaldt vann, men om natten stiger de høyere opp i vannet for å beite på dyreplankton. Reken begynner sitt liv som hann, og når den er fra to til fire år skifter den kjønn til hunn. Den parer seg om høsten, og hunnreken bærer rogna under bakkroppen gjennom vinteren. På våren oppsøker rekene grunnere vann der larvene klekkes.

Fisket Rekefisket foregår hele året, og redskapet som brukes er trål.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Reker er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no

Sjøkreps

Keiserhummer eller bokstavhummer, sjøkrepsen er et kjært barn med mange navn. Server kokt naturell med sitron og majones, eller gratinert med ost og urter på grillen.

Område Langs store deler av Norges kystlinje, særlig rundt Skagerrak.

Maksimal størrelse Opp til 25 cm

Sjøkreps er en kreps i hummerfamilien. Den finnes langs kysten fra Marokko i sør til Lofoten i nord, samt rundt Island og Storbritannia. De lever fra 20 til 800 meters dyp, på bløt bunn der den kan grave seg huler. De nyreformede øynene, som også har gitt sjøkrepsen sitt latinske navn (Nephrops norvegicus), er svært lysømfintlige. Den tilbringer derfor mye tid i hulen. Utenfor er den kun på nattestid eller på dagtid på store dyp der det er lite lys. Sjøkreps gyter om sommeren, og hunnen bærer 1000-5000 egg under halen i om lag 9 måneder før larvene flyter fritt i havet fra 11 til 60 dager.

Fangst Sjøkreps fiskes med teiner eller sjøkrepstrål. Noe tas også som bifangst i reketrål.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Sjøkreps er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.

Kilde: godfisk.no

Østers

Norske østers har vært ettertraktet lenge: På 1500-tallet sendte det danske kongehuset båter til Norge for å hente dem. Server østers selv, med litt sitron og tabasco.

Område Østers befinner seg langs norskekysten. Særlig i Skagerraks sørlige kystlinje, samt Helgeland.

Maksimal størrelse Opp til 15 cm i diameter

Flatøstersen er den eneste østersen som finnes naturlig i Norge, og det er den som er mest etterspurt i Europa. I tillegg kan man også få kjøpt den såkalte stillehavsøsters eller dypøsters, som er lettere å få til i oppdrett. Flatøstersen finnes i soloppvarmede poller og grunne områder nord til Trøndelag. En vanntemperatur på rundt 15 grader er nemlig en forutsetning for at østersen skal kunne skifte kjønn fra hann til hunn. Østersen bygger opp rogn og melke fra våren og frem mot gyting på sensommeren, men den gyter kun dersom temperaturen blir høy nok. Eggene befruktes inne i kappehulen, og larvene holder seg der den første uken før de forlater moren. Deretter er de frittsvømmende før de fester seg til underlaget og begynner et fastsittende liv. I dag produseres også yngel i klekkeri eller ved kombinasjon av klekkeri og østersbasseng.

Høsting Østers høstes av dykkere eller ved hjelp av en rive med håv. Det er sesong hele året, men østers er best på høsten, vinteren og våren.

Næringsinnhold Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Østers er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Kilde: godfisk.no