Løk

Et kjøkken uten løk er nesten utenkelig. Løk brukes til utrolig mye spennende i matlaging, og løktyper finnes det mange av. De varierer i størrelse, farge og form, og smaken varierer fra mild og lett til sterk og kraftig. Løken er så god og allsidig at den kan bringe frem tårene hos enhver – men varmebehandler du dem viser de seg fra sin søteste side.

Gul løk

Beskrivelse
Gul løk er en av våre mest allsidige grønnsaker, og steker du den gir den fra seg en søt og fyldig aroma som løfter smaken i de fleste retter.

Kjøkkenet er ikke komplett uten gul løk, eller kepaløk som den egentlig heter. Løk er uunnværlig i både det franske og det Italienske kjøkken, og noe du kan spise med god samvittighet – enten det er rå løk på hamburgeren eller som smaksgiver i saus, suppe og kraft.

Smak: Rå løk smaker sterkt og syrlig, og mange synes at den kan være litt for skarp. Når den varmebehandles blir den søtere og mildere.

Tilberedning: Skrell løken og skjær den i ønskede skiver, biter eller terninger.

Bruk & Fakta: Løk er anvendelig til alle slags middagsretter, og kan brukes både for å gi maten en god aroma og som et smakfullt tilbehør. Den kan stekes, kokes, bakes, grilles eller nytes rå.

Løken kommer opprinnelig fra Kina, hvor den videre ble introdusert til Europa gjennom Egypt. I dag dyrkes løk stort sett i hele verden, inkludert i Norge hvor den fint takler det kalde klimaet.

Sesong: Gul løk er å få kjøpt hele året, den norske sesongen er fra august til mai. Deretter importeres den fra New Zealand.

Oppbevaring: Løken lagres i tørr luft. Kjøleskap er godt egnet, men er ikke nødvendig i vinterhalvåret.

Ernæring: Gul løk er kalorifattig, men fiberrik. Mye av fibrene er av typen inulin, det smaker søtt når løken varmes. De viktigste plantestoffene heter isotiocyanater og inneholder svovel, som gir løken lukt.

Kilde: bama.no

Rødløk

Beskrivelse
Rødløk brukes i tusenvis av ulike retter, både rå og varmebehandlet. Det er en sunn og anvendelig grønnsak – selv om den er alt annet enn grønn.

Rødløk, også kalt rød kepaløk, er søsteren til gul løk og en god erstatning i de fleste sammenhenger. Ikke minst når du ønsker litt mer farge i retten, som for eksempel i wok eller salat. Rødløk er som regel litt mildere og søtere i smak enn den gule slektningen – men kan også ha mer smak og oppleves sterkere.

Smak: Smaken ligner gul løk, men noe mildere og søtere.

Tilberedning: Rens og skjær løken i ringer eller biter slik at det passer til ditt bruk. Den skarpe smaken løk har forsvinner helt når den varmes opp i panne. Et tips til deg som eventuelt ikke er så glad i sterk løksmak: Hakk løken og la den ligge i lunkent vann i noen minutter, så vil den bli mildere.

Bruk & Fakta: Rødløk kan brukes til nesten alt. Den kan stekes, bakes, kokes eller nytes rå. Rødløk er en form for kepaløk, og er en gammel kulturplante som stammer fra Vest-Asia.

Sesong: Finnes i butikkene hele året.

Oppbevaring: Løk lagres best i tørr luft. Kjøleskap er godt egnet, men er ikke nødvendig i vinterhalvåret.

Ernæring: Rødløk er rik på kostfiber, og mye er av typen inulin. Dette smaker søtt ved oppvarming. De ytre lagene er rike på quercetin, et viktig plantestoff som sammen med isotiocyanater gir rødløken smak.

Kilde: bama.no

Vårløk

Beskrivelse
Vårløk er små løk som blir høstet før de er fullt utvokst. Den har en mild smak, og mange bruksområder.

Vårløk er små løk som blir plukket før de er fullt utvokst. Det er dette som gjør vårløken mildere og mykere i konsistensen enn for eksempel purreløk. Selve løken er hvit, og den lange stilken er grønn. Den er god både varm og kald, og både løk og blader kan spises. Vårløk kan godt erstatte gressløk.

Smak: Smaken er aromatisk og kan minne om en blanding av purreløk og gressløk.

Tilberedning: Skyll og rens vårløken, fjern røttene og del i ønskede biter. Vårløk skal ikke varmebehandles lenge.

Bruk & Fakta: Vårløk spises naturell, kokes, smørdampes, stekes eller brukes i wok eller i salat, som grønnsak og i supper.

Sesong: Norsk sesong er fra juni til oktober. Resten av året importeres den hovedsakelig fra Spania.

Oppbevaring: Oppbevares er ved 2–4 ºC i en plastpose eller i en tett plastboks. Holder noen dager i kjøleskap.

Ernæring: Vårløken er kalorifattig, men full av kostfiber, vitamin C og B-vitaminet folat. Den er også en kilde til vitamin K og betakaroten. Smaken skyldes isotiocyanater, svovelholdige plantestoffer.

Hvitløk

Beskrivelse
Hvitløk er en av verdens mest brukte smaksettere. Rå er den sterk i både smak og lukt, men når den varmebehandles, blir den søtere og mildere i smaken.

Hvitløk brukes som basis i svært mange retter. Vanlig hvitløk består av mange fedd (båter) dekket av et tynt, hvitt, papirlignende skall. Det finnes flere ulike sorter hvitløk, med ulik størrelse og noe ulike smaksegenskaper. Hvitløk uten fedd består av ett eneste stort fedd, men bruksområdene er de samme.

Smak: Den kraftige hvitløksaromaen kommer først frem når hvitløken hakkes eller skjæres opp. Rå hvitløk bør brukes med varsomhet.

Tilberedning: Fjern skallet rundt feddet før bruk, og ikke utsett hvitløk for altfor sterk varme. Svidd hvitløk danner et kraftig bitterstoff og kan ødelegge en hel rett. Du kan også bruke hele fedd som en smaksetter i mat.

Bruk & Fakta: Hvitløk kan kokes, stekes og bakes, og egner seg godt i marinader, i gryter eller i tomatsauser. Enhver matrett som trenger noe ekstra, har godt av litt hvitløk! Hvitløken kommer opprinnelig fra Sentral-Asia, men dyrkes i dag i store deler av verden.

Sesong: Fersk og god hvitløk er tilgjengelig i butikk hele året.

Oppbevaring: Hvitløk lagres i tørr luft. Kjøleskap er godt egnet, men er ikke nødvendig i vinterhalvåret.

Ernæring: Hvitløk er rik på mineralet kalium, og den er en kilde til vitamin B6, vitamin C og fosfor. De viktigste plantestoffene er allicin og isotiocyanater – disse gir også den karakteristiske smaken.

Kilde: bama.no

Delikatessesløk

Beskrivelse
Delikatesseløk er mindre enn vanlig gul løk, og har en mer intens smak. Du kan bruke den hel til steking, koking, grilling og wok.

Delikatesseløk, også kalt stjerneløk, kan lett forveksles med sjalottløk, men er egentlig en mindre versjon av den vanlige gule løken. Det som skiller den fra sjalottløken er at den ikke er delt inn i fedd, men består av flere lag. Det finnes både rød og gul delikatesseløk, og størrelsen gjør at du fint kan behandle den hel.

Smak: Delikatesseløken har en mild løksmak.

Tilberedning: Delikatesseløken kan være vanskelig å skrelle, men hvis du koker den i ett minutt og deretter legger den i isvann, kan du enkelt klemme den ut av skallet hvis du skjærer av toppen. Legger du den i kaldt vann over natten blir den også lettere å skrelle.

Bruk & Fakta: Løken kan stekes, kokes, wokkes eller grilles, og brukes stort sett som garnityr, eller i gryter som den tradisjonsrike, franske retten boeuf bourguignon.

Sesong: Det finnes norsk delikatesseløk i markedet fra september til mai. Fra juni til august importeres det fra New Zealand og Frankrike.

Oppbevaring: Løken lagres i tørr luft. Kjøleskap er godt egnet, men er ikke nødvendig i vinterhalvåret.

Ernæring: Løken er kalorifattig, men er full av kostfiber. Mye er i form av inulin, det gir løken den søte smaken når den varmes. De viktigste plantestoffene heter isotiocyanater og inneholder svovel.

Kilde: bama.no

Mild løk

Beskrivelse
Mild løk er, som navnet tilsier, en mildere og søtere versjon av den vanlige løken. Bruksområdene er stort sett de samme som for gul løk, men den egner seg spesielt godt til å spises rå.

Mild løk er den perfekte frokostløken, og du kan fint ha den på brødskiva. Den er søtere enn de fleste andre løktypene, litt mindre enn den vanlige gule løken, og har en blank og lys farge innvendig.

Smak: Smaken er mild og søtlig. Synes du den er for kraftig, kan oppskåret løk legges i lunkent vann noen minutter. Da forsvinner den kraftigste smaken.

Tilberedning: Ta av skallet og skjær løken i ønskede biter, skiver eller terninger.

Bruk & Fakta: Mild løk egner seg godt rå til hamburgere, tacos eller i salater. Den kan også fint syltes.

Sesong: Mild løk kan skaffes hele året.

Oppbevaring: Løken lagres i tørr luft. Kjøleskap er godt egnet, men er ikke nødvendig i vinterhalvåret.

Ernæring: Mild løk inneholder masse kostfiber, samtidig som den er kalorifattig. Mye av kostfiberet er av typen inulin, dette er også med på å gi løken den søte smaken.

Kilde: bama.no

Purre

Beskrivelse
Purre er en lang løkplante og blant de mildeste av dem alle. Den er uunnværlig i supper, gryter, kraft og fonder.

Hele planten kan spises, men den grønne og hvite delen har forskjellige bruksområder. Den hvite delen er mørest og brukes ofte rå, mens den grønne egner seg godt i supper og gryter. Den er også svært god rå, for eksempel som garnityr på brødskiva.

Smak: Purreløken er sprø og har en aromatisk, mild løksmak. Etter varmebehandling kommer sødmen bedre frem.

Tilberedning: Det hender ofte at det er litt jord og sand mellom lagene. Kutt et snitt på langs og skyll godt mellom bladene, før du snitter eller kutter purren slik det passer for ditt bruk.

Bruk & Fakta: Purre spises rå eller vamebehandlet, i sauser, i salater eller som krydder til kjøtt- og fiskeretter. Purre kommer opprinnelig fra middelhavsommrådet, men det er en hardfør plante som dyrkes i hele Norge.

Sesong: Norsk purre er tigjengelig i butikk fra juli til januar, resten av året importeres den fra Nederland.

Oppbevaring: Purre oppbevares fra 2–4 ºC, gjerne i plastpose eller plastboks.

Ernæring: Purren er mer enn bare god! Den er rik på kostfiber og B-vitaminet folat, og den er en fin kilde til vitamin B6, vitamin C og mineralet kalium.

Kilde: bama.no

Salatløk

Beskrivelse
Salatløk er mildere enn de fleste andre løktyper, og er som navnet tilsier, spesielt godt egnet i salater.

Dette er den største løken du får kjøpt. Den selges kun fersk og har tykke lag av mildt, søtt «kjøtt». Salatløken har lite av den skarpe og rå løksmaken, og kan med hell brukes på burgere og pølser.

Smak: Salatløk er saftig med en mild løksmak.

Tilberedning: Skyll rå salatløk godt om du ønsker å bruke det ytterste løklaget. Skjær løken i tynne skiver eller terninger for bruk i salat. Ønsker du derimot å steke eller koke den, bør du velge en annen type løk.

Bruk & Fakta: Salatløk passer til alt du ønsker å spise rå løk til. Den egner seg derimot dårlig til steking, ettersom den inneholder mer vann enn andre typer løk. Salatløk er en form for kepaløk, og er en gammel kulturplante som stammer fra Vest-Asia.

Sesong: Denne løktypen dyrkes i Norge, og det er svært liten import utover sesongen som er juli til oktober.

Oppbevaring: Oppbevares best i 2–4 ºC. Salatløk kan oppbevares i en plastpose eller i en tett plastboks. Den har kortere holdbarhet enn vanlig løk.

Ernæring: Salatløken er fattig på energi, men rik på kostfiber! Mye er i form av inulin, et fiberstoff som også gir løken sin søte, milde smak.

Kilde: bama.no

Sjalottløk

Beskrivelse
Sjalottløken er en av kokkenes favorittgrønnsaker. Sterk og aromatisk er den ofte hemmeligheten bak en god saus.

Den lille løken er nemlig perfekt som base for både rødvins- og hvitvinssauser. Sjalottløk ligner på gul løk, men skiller seg fra denne ved at hver løk har 5–10 fedd eller båter, omgitt av et rødbrunt eller gult skall. Sjalottløk spises vanligvis ikke rå, men etter varmebehandling har den nærmest ubegrensede muligheter.

Smak: Sjalottløk har en sterk løksmak, men mindre syre og bitterhet enn gul løk. Løkaromaene i sjalottløk kommer best frem når løken varmebehandles.

Tilberedning: For å forenkle skrellingen forveller du løken i ca. ett minutt, og legger den over i isvann. Kutt deretter litt av enden og klem løken ut av det ytterste skallet. Løken kuttes og skjæres opp etter en angitt oppskrift, eller del den i små terninger.

Bruk & Fakta: Sjalottløk kan brukes til nesten alt, men er kanskje aller best kjent i mange sauser og gryteretter. Sjalottløk er en gammel kulturplante fra de østlige middelhavslandene.

Sesong: Den norske sesongen for sjalottløk er august til april, og sjalottløken er å finne i butikkene hele året.

Oppbevaring: Løken lagres i tørr luft. Kjøleskap er godt egnet, men er ikke nødvendig i vinterhalvåret.

Ernæring: Sjalottløken har mer vitamin C enn annen løk, og den inneholder mye kostfiber, spesielt inulin. Løksmaken kommer fra de viktige isotiocyanatene, plantestoffer som inneholder svovel og gir smak.

Kilde: bama.no