Meny

Rotgrønnsaker

rotgrønnsaker

Oppdatert

CHIOGGIABETER – GULE BETER GULROT – INGEFÆR – JORDSKOKK – KNUTEKÅL  – KÅLROT –  NEPE – PASTINAKK – PEPPERROT – PERSILLEROT – REDDIK – RETTICH – RØDBETER –  SELLERIROT – SØTPOTET

For mange er rotgrønnsakene selve grunnmuren i det norske kjøkkenet, og de allsidige grønnsakene gir maten en herlig sødme og nyttige næringsstoffer. Det finnes mange ulike typer som varierer i smak, størrelse, form og alle farger fra hvit, gul, oransje, rød og lilla. Maten blir garantert fargerik med rotgrønnsaker – og jo mer rot, desto bedre!

Chioggiabeter

Beskrivelse
Chioggiabeter passer godt til røkt eller salt kjøtt, og blir også mye brukt til å lage ovnsbakte chips.

Chiaggiobeter har fått tilnavnet polkabeter på grunn av sin røde- og hvitstripete innside. I tillegg til å være en særdeles pen matvare, er dette en grønnsak som kan spises både varm og kald. Avkjølte chioggiabeter er nydelig i grønne salater. Rårevet chioggiabeter er også godt som råkost eller som garnityr på smørbrød.

Smak: Chioggiabeter er mildere enn rødbeter, og som rå kjenner du milde jordaromaer.

Tilberedning: Vask betene og dersom bladene sitter på, skjæres disse av, men la det være igjen omtrent 5 centimeter av stilkene slik at de ikke «blør» under koking. Beter er svært anvendelige og kan rives eller skives rå og brukes i salater, kokes med skall som poteter til de er møre, bakes i ovn som poteter eller kokes i mikrobølgeovn. Koketiden vil variere med størrelsen, sjekk med en spiss kniv at de er møre.

Bruk & Fakta: Kokte beter sammen med nypoteter og en smørklatt er en rett i seg selv. Ovnsbakte beter i en sandwich sammen med fetaost er en nytelse og den sprekeste råkosten får du med beter som rives rå og blandes med gulrot! Beter er også godt egnet til sylting og brukes gjerne til silderetter eller som pålegg på brødskive med leverpostei.

Oppbevaring: Chioggiabeter oppbevares best i kjøleskap ved 2–4 ºC, gjerne i en plastpose eller tett plastboks.

Ernæring: Chioggiabeten er rik på kostfiber og B-vitaminet folat, i tillegg til å være en flott kilde til kalium. De viktigste plantestoffene heter betalainer og innbefatter betanin og vulgaxantin.

Gule beter

Beskrivelse
Gule beter er en nær slektning av rødbeter. De har en sterk farge som også gjør annen mat gul, og dermed egner de seg godt i supper.

Den flotte fargen skyldes at den lilla fargen i rødbeten er borte, og kun gulfargen gir farge til roten. Også bladene på beten er spiselige og meget gode. Betene passer godt sammen med røkt eller salt kjøtt, eller avkjølt i grønne salater.

Smak: Smaken er litt jordaktig, og mildere enn rødbeter.

Tilberedning: Vask betene og dersom bladene sitter på, skjæres disse av, men la det være igjen omtrent 5 centimeter av stilkene slik at de ikke «blør» under koking. Beter er svært anvendelige og kan rives eller skives rå og brukes i salater, kokes med skall som poteter til de er møre, bakes i ovn som poteter eller kokes i mikrobølgeovn. Koketiden vil variere med størrelsen, sjekk med en spiss kniv at de er møre.

Bruk & Fakta: Kokte beter sammen med nypoteter og en smørklatt er en rett i seg selv. Ovnsbakte beter i en sandwich sammen med fetaost er en nytelse og den sprekeste råkosten får du med beter som rives rå og blandes med gulrot! Beter er også godt egnet til sylting og brukes gjerne til silderetter eller som pålegg på brødskive med leverpostei.

Sesong: Sesong er fra august til april.

Oppbevaring: Oppbevares best i kjøleskap ved 2–4 ºC i plastpose eller tett plastboks.

Ernæring: Gulbeten er rik på kostfiber og B-vitaminet folat, i tillegg til å være en flott kilde til kalium. De viktigste plantestoffene heter betalainer og innbefatter betanin og vulgaxantin.

Gulrot

Beskrivelse
Denne sødmefylte rotgrønnsaken er svært allsidig, og egner seg til mye mer enn tradisjonell råkost og supper.

Prøv grillet gulrot til ost eller appelsinglasert til vilt! Gulroten er kanskje den mest populære grønnsaken vi har, og er barnas absolutte favoritt. Utenom den velkjente oransje gulroten, finnes det ulike krysninger med en fargepalett som strekker seg mellom rødt, gult og sort.

Smak: Gulrot skal være knasende sprø, saftig og søt.

Tilberedning: Før bruk bør gulrotens ender skjæres bort. Den kan skrelles eller børstes ren. Hvordan du kutter grønnsakene har betydning for smaken og bruksområdet. De kan kuttes i strimler, raspes, høvles eller kuttes i små og store biter. I tillegg kan du mose dem til pureer og supper.

Bruk & Fakta: Gulrøtter kan spises rå og passer godt i matboksen, men de er også fine i salater, bakeverk og gryter. Gulrot kan serveres stuet, kokt, grillet eller bakt. Gulroten kommer opprinnelig fra Midt-Østen og Sentral-Asia, hvor den har vært dyrket i minst 2000 år.

Sesong: Sesongen er fra juni og ut mai. Ferske gulrøtter i bunt får man fra juni til midten av oktober.

Oppbevaring: Oppbevar gulrøttene i kjøleskap ved 2–4 ºC, gjerne i plastboks eller plastpose.

Ernæring: Gulroten får den flotte fargen sin fra betakaroten, som den er svært rik på. Det er også mye kostfiber i gulrot, og den er både mager og kalorifattig.

Ingefær

Beskrivelse
Ingefær blir brukt for å sette ekstra aroma på retter, og kan nesten regnes som et krydder – friskt og smakfullt.

Fersk ingefær er en sentral ingrediens i det thailandske kjøkken, og i annen asiatisk mat. Kanskje burde det også bli et fast innslag på kjøkkenet ditt? Liker du å wokke eller lage smoothie vil du merke forskjellen hvis du begynner å tilsette ingefær.

Smak: Fersk ingefær har en mild, søt og aromatisk smak som brenner på tungen. Kokes ingefær i retten forsvinner den kraftige aromaen og smaken blir rund og aromatisk.

Tilberedning: Skrap det tynne skallet av roten med en kniv eller skje. Riv roten fint eller skjær den i tynne skiver på tvers av lengderettningen. Smak til maten litt etter litt, da ingefær har en kraftig smak.

Bruk & Fakta: Ingefær passer til alle typer kjøtt og fisk, og er godt i marinader, wok, te, bakverk og syltet. Ingefær har vært dyrket i mange tusen år i Kina.

Sesong: Finnes i butikkene hele året

Oppbevaring: Oppbevares ved 10–12 ºC, og har lengst holdbarhet i et svaleskap.

Ernæring: Ingefærroten er nokså treen, og derfor er det ikke rart at den er svært fiberrik. Den er også en kilde til mineralet kalium. De viktigste plantestoffene heter gingeroler.

Jordskokk

Beskrivelse
Jordskokken er roten til mye godt! Som puré, smørdampet eller fløtegratinert hever den måltidet til gastronomiske høyder.

Jordskokken fortjener å oppdages på nytt. Den var ganske utbredt i Norge før poteten kom, men havnet litt i skyggen av nykommeren. De inneholder ikke stivelse, men har ellers mange av de samme bruksområdene som poteten. Bytt til jordskokk ved neste middag, og nyt den søtlige, nøtteaktige aromaen.

Smak: Smaken er nøtteaktig, delikat, søt og melen.

Tilberedning: Børst jordskokkene grundig, og kok dem i lettsaltet vann med skallet på. Skallet er tynt og spiselig, og du kan også skrelle eller skrape det av før tilberedelsen. Kutt deretter opp i ønskede biter, eller mos til puré.

Bruk & Fakta: Jordskokk brukes rå i salater, som råkost, bakt eller i supper og pureer. De kan kokes og brukes i stapper og gratenger, stekes og friteres som chips. Disse knollene har vært mat for indianere i Sør- og Nord- Amerika i lange tider. Det er usikkerhet når dyrking startet i Norge, men planten ble omtalt for første gang her til lands i 1694.

Sesong: Den norske sesongen er fra slutten av september og ut oktober. Overvintret jordskokk høstes igjen når jorden er frostfri, rundt april–mai.

Oppbevaring: Jordskokk oppbevares mørkt og kjølig ved 0–4 ºC.

Ernæring: Jordskokken er rik på kostfiber, spesielt av typen inulin, som gir den søte smaken. Den er også en kilde til B-vitaminet folat og til mineralet kalium.

Knutekål

Beskrivelse
Alle rotfruktene har mye sødme i seg, men ingen så mye som knutekålen. Derfor passer den perfekt i en coleslaw.

Knutekål forekommer i to forskjellige farger, en blålilla og en lysegrønn.

Smak: Smaken er søt og kan minne litt om smaken av kålrot, men mildere.

Tilberedning: Skrell knutekålen og riv den til råkost, eller kok den lett som tilbehør til annen mat. I gryteretter tilsettes den helt på slutten av koketiden da den fort blir overkokt.

Bruk & Fakta: Knutekål kan brukes rå som snacks eller i råkost, men også kokt og woket.

Kjennetegn på kvalitet: Bladene vokser på knollen som skal være fast, uten tegn til inntørking.

Oppbevaring: Oppbevar den i kjøleskap ved 0-4 ºC.

Kålrot

Beskrivelse
Kålrot er super som rå snacks, for eksempel i matpakken. I en fyldig stappe er den en selvskreven bordkavaler til pinnekjøtt. Pluss mye mer!

Kålroten kalles Nordens appelsin. Den magre, næringsrike knollen er rik på C-vitaminer, og den har en mild og fin kålsmak. Den er en slektning av kålen, men vi spiser ikke bladene. Strimlet er den en saftig ingrediens i wok, og en smaksrik komponent i ovnsbakte grønnsak- eller gryteretter.

Smak: Smaken er mild, med mye sødme. Konsistensen er fast, fruktkjøttet er hardt med en lys gul farge.

Tilberedning: Del kålroten i to og skrell den med en kniv. Sjær opp i skiver eller terninger, og kok i lettsaltet vann til den er mør. Skal du lage stappe må kålroten kokes helt mør og moses. Kutt i biter eller terninger og la dem koke med i supper eller lapskaus. Skjær staver som snacks, riv grovt til salater og råkost.

Bruk & Fakta: Mange forbinder kålrot med kålrotstappe og rotmos, men den kan også kokes, dampes, gratineres, rives til råkost, blandes i salater, eller serveres som snacks med dip. Denne kulturplanten har blitt dyrket i Norge siden midten av 1600-tallet.

Sesong: Den norske kålroten kan kjøpes hele året.

Oppbevaring: Oppbevar kålroten i kjøleskap ved 2–4 ºC, gjerne i plastboks eller plastpose.

Ernæring: Kålroten er kalorifattig, men har masse kostfiber å by på. Den inneholder også rikelig med vitamin C, og den er en kilde til B-vitaminet folat.

Nepe

Beskrivelse
Ikke la nepen gå i glemmeboken! Denne fiberrike rotfrukten er deilig rå, og har mange bruksområder hvis du varmebehandler den.

Nepen har lange tradisjoner som norsk matplante, og før poteten kom hadde den stor ernæringsmessig betydning. Også husdyr har neper på menyen, da kalles de turnips. Neper kan være hvite, kremfargede, rosa, purpurfarget, gulgrønne eller hvite, fine i salater og deilige i gryter.

Smak: Smaken er pepperaktig med litt sødme – et sted mellom reddik og kålrabi. Den blir skarpere i smak med alderen.

Tilberedning: Skjær bladene en cm fra roten og skrell nepen før bruk. Skjær nepene i skiver eller terninger, og kok dem i lettsaltet vann som tilbehør til kjøtt. Riv den til råkost eller i salat, eller kutt i båter til ovnsbaking eller som snacks.

Bruk & Fakta: Nepen er god naturell, den egner seg i supper, den kan kokes, stues, gratineres, bakes og glaseres.

Sesong: Den norske sesongen er fra juli til mars.

Oppbevaring: Neper kan oppbevares noen dager i kjøleskap. Fjern bladverket og oppbevar nepene i plastpose eller plastboks. Legg den gjerne i vann med litt presset sitron hvis du ikke skal bruke den med en gang.

Ernæring: Neper er fattige på energi, men rike på kostfiber. De har et høyt innhold av vitamin C, og de er en fin kilde til B-vitaminet folat.

Pastinakk

Beskrivelse
Få frem pastinakken fra glemselen! Pastinakk ser ut som en hvit gulrot, og med sin søte, milde smak er den ypperlig som både råkost og varmt tilbehør.

Du kan bruke pastinakken omtrent som poteter. Den smakfulle roten er i slekt med fennikel, persille, selleri og gulrot, som gjør at smaken er urteaktig. Rotgrønnsaken er næringsrik og nydelig som tilbehør bakt i ovn eller som puré. Eller hva med pastinakkstuing neste gang du serverer spekemat?

Smak: Smaken er delikat, nøtteaktig og søt, fruktkjøttet er fast.

Tilberedning: Skubb røttene i kaldt vann, skrell eller skrap av skallet. Skjær i skiver eller terninger og kok eller damp den til den er mør. Kok pastinakken før du moser den til puré. Skjær ønskede biter til å ha i supper eller gryte, og la den koke med. Riv til salater eller i råkost, eller strimles til wok.

Bruk & Fakta: Prøv pastinakk stekt, glasert, i pureer eller i supper, gryter, stuet, gratinert eller som mos.

Sesong: Pastinakk finnes i butikkene hele året. Den norske sesongen er august til mars.

Oppbevaring: Pastinakk oppbevares mørkt og kjølig ved 0-4 ºC, f.eks. i kjøleskap, i en plastpose eller plastboks.

Ernæring: Pastinakken er rik på kostfiber, og den har et høyt innhold av B-vitaminet folat. Den er også en flott kilde til både vitamin C og kalium.

Pepperrot

Beskrivelse
Pepperrot har en karakteristisk peppersmak, og brukes ofte rå i sauser, supper og salater.

Det svenske og danske kjøkkenet er helt utenkelig uten pepperrot, men i Norge bruker vi den lite. Det er synd, for den gir maten en deilig spiss! Skrell av det ytterste skallet og rasp roten for å få mest mulig ut av den. Bland det med litt friske urter og creme fráiche for en deilig krem som passer godt til både fisk- og kjøttretter.

Smak: Pepperrot har en sterk, pepperaktig og intens aroma. Den norske pepperoten er tydelig kraftigere og mer intens i smaken en importerte.

Tilberedning: Skjær av enden og skrell roten med en potetskreller eller lignende. Bruk et rivjern og rasp fint av roten.

Bruk & Fakta: Brukes som smaksetter og krydder i både varme og kalde retter. Pepperroten stammer fra Øst-Europa og har blitt dyrket i Norden siden 1500-tallet.

Sesong: Norsk pepperrot er å få kjøpt i butikk mellom september og ut mars.

Oppbevaring: Pepperrot skal lagres mørkt og kjølig, gjerne i kjøleskap mellom 2 og 4 ºC. Holdbarheten er svært lang ved gode lagringsforhold.

Ernæring: Tør du spise mye pepperrot, vil du nyte godt av et høyt innhold av kostfiber og vitamin C, i tillegg til at roten er kilde til både kalsium, kalium og sporstoffet kobber.

Persillerot

Beskrivelse
Persillerot er i slekt med persillen, ligner på pastinakken og har en smak som minner om sellerirot! Det er med andre ord en allsidig grønnsak.

Persilleroten er hvit med lysebrune striper og er litt mindre enn pastinakken i størrelse. Både roten og gresset som vokser ut av den har en sterk persillesmak som egner seg i mange retter.

Smak: Smaken ligner på kruspersille, men er mye kraftigere, den kan også minne litt om sellerirot.

Tilberedning: Persillerot renses før bruk. Kutt av stilk og rotfeste og skrell med en potetskreller.

Bruk & Fakta: Persillerot er en flott ingrediens i supper og gryter, hvor du kan bruke både rot og gress, men den er også nydelig smørstekt til kjøtt og vilt, raspet som råkost eller i salater.

Sesong: Norsk persillerot er å få kjøpt i butikk fra september til april.

Oppbevaring: Persillerot oppbevares best i kjøleskap mellom 2 og 4 ºC, gjerne i en plastpose eller plastboks.

Ernæring: Persillerot er rik på vitamin C og kostfiber. Den er også en kilde til vitamin B6 og folat, samt til mineralet kalium.

Reddik

Beskrivelse
Reddiken har en kraftig og god peppersmak, og kan brukes til mye!

Reddik kan spises som den er, eller kuttes og brukes som et sprøtt og smaksrikt tilskudd. Det finnes flere typer reddiker, hvor de vanligste er sommer- og vinterreddik. Sommerreddiken er liten og har en kraftig rødfarge, vinterreddiken er mer avlang og noe lysere i fargen. Hele reddiken kan brukes, inkludert bladene!

Smak: Reddik har en skarp og pepperaktig smak.

Tilberedning: Skyll reddiken godt. Skjær av den grønne bladdelen og roten. Skallet kan være bittert, så noen ganger lønner det seg å skrelle reddiken.

Bruk & Fakta: Den er fantastisk rå i salat, eller med dip og ost. Stekte reddiker er nydelig til fisk, og den egner seg også godt til damping. Og selvfølgelig sammen med pålegg på brødskiva. Reddiken er en gammel kulturplante som opprinnelig stammer fra Kina.

Sesong: Norsk sesong på reddik er mellom mai og desember.

Oppbevaring: Oppbevar reddiken i kjøleskap mellom 2 og 4 ºC, gjerne i en plastpose eller tett plastboks.

Ernæring: Reddiken er kalorifattig, fiberrik og en kilde til vitamin C.

Rettich

Beskrivelse
Rettich er helt uunnværlig i det asiatiske kjøkken. Den sprø konsistensen og litt skarpe smaken er en fin kontrast til sushi.

Rettich hører til i sennepsfamilien, og finnes i flere farger, fasonger og størrelser – den vanligste er hvit og avlang. Rettich er god rå, for eksempel til sashimi og annen rå, marinert fisk. Den kan også rives i råkost, kuttes i staver til dipp eller i skiver til salat.

Smak: Rettich inneholder sennepsoljer og har en skarp smak som kan minne om nepe og redikk.

Tilberedning: Rettich skrelles før bruk. Kutt av rotfestet og skrell med potetskreller.

Bruk & Fakta: Rettich kan også varmebehandles, og smaker nydelig både smørdampet og smørstekt til kjøtt og fisk.

Sesong: Rettich dyrkes ikke i Norge, men er tilgjengelig i butikk hele året.

Oppbevaring: Rettich lagres best mellom 0-4 ºC i kjøleskap, gjerne i en plastboks eller plastpose for å forhindre at den tørker ut.

Ernæring: Rettich er en kalorifattig grønnsak, men full av kostfiber. Den er også en fin kilde til vitamin C.

Rødbeter

Beskrivelse
Fersk rødbete er en smaksopplevelse som passer til det meste!

De fleste kjenner rødbeten i syltet form, men det er som fersk at den virkelig kommer til sin rett. Rødbeter kan brukes på svært mange vis: pannestekte, kokte, urtebakte, saltbakte, moste og gratinerte. Kokte rødbeter med nypoteter, smør og gressløk er en rett i seg selv.

Smak: Rødbeter har en mild jordaktig smak med mye sødme.

Tilberedning: Vask betene og dersom bladene sitter på, skjæres disse av, men la det være igjen omtrent 5 centimeter av stilkene slik at de ikke «blør» under koking. Beter er svært anvendelige og kan rives eller skives rå og brukes i salater, kokes med skall som poteter til de er møre, bakes i ovn som poteter eller kokes i mikrobølgeovn. Koketiden vil variere med størrelsen, sjekk med en spiss kniv at de er møre.

Bruk & Fakta: Kokte beter sammen med nypoteter og en smørklatt er en rett i seg selv. Ovnsbakte beter i en sandwich sammen med fetaost er en nytelse og den sprekeste råkosten får du med beter som rives rå og blandes med gulrot! Beter er også godt egnet til sylting og brukes gjerne til silderetter eller som pålegg på brødskive med leverpostei. Rødbeten er en kulturplante som har vært dyrket i Europa i flere tusen år.

Sesong: Norske rødbeter er å få kjøpt i butikk hele året. Om sommeren selges de i bunt med stilk, resten av året får man dem vasket og pakket.

Oppbevaring: Rødbeter oppbevares best i kjøleskap mellom 2 og 4 ºC, gjerne i en plastpose eller tett plastboks.

Ernæring: Rødbeten er rik på kostfiber og B-vitaminet folat, i tillegg til å være en flott kilde til kalium. De viktigste plantestoffene heter betalainer og innbefatter betanin og vulgaxantin.

Sellerirot

Beskrivelse
Selleriroten er uunnværlig i norske klassikere som ferskt kjøtt og suppe, lapskaus og frikassé. Men har du forsøkt sellerirotpuré.

Selleriroten ser ut som en knudrete kålrot i form og størrelse. Den har vært kjent i Norge i lang tid, og er mye brukt i norsk husmannskost. Det sprø og hvite fruktkjøttet har en aromatisk duft. Sellerirot er svært kalorifattig, men er en skikkelig kostfiberbombe!

Smak: Den knudrete knollen har et sprøtt og hvitt fruktkjøtt som er rikt på eteriske oljer. Kjent for en aromatisk duft og en litt skarp, søtlig aroma.

Tilberedning: Skjær av toppen og skrell selleriroten med en rotskreller. Den grønne toppen gir god smak i kraft, og bladene kan hakkes til en gryterett eller suppe. Skjær i skiver eller terninger som passer ditt bruk.

Bruk & Fakta: Roten kan stekes eller kokes, rives rå til salat, brukes i supper, mos og pureer, og til grønnsakchips. Sellerirot kommer fra middelhavsområdet, og dyrkes over hele Europa.

Sesong: Den norske sesongen er fra august til mai.

Oppbevaring: Sellerirot oppbevares best i kjøleskap ved 2–4 ºC, gjerne i plastpose eller plastboks. Lagret mørkt og kjølig kan den holde i mange måneder. Bunterot (med gress) bør ikke lagres mer enn en uke.

Ernæring: Selleriroten er kalorifattig og kostfiberrik. Men den er også rik på B-vitaminet folat, og en kilde til vitamin C, kalium og sporstoffet kobber.

Søtpotet

Beskrivelse
Søtpotet kan stekes i skiver, kokes, wokkes, bakes, moses og friteres. Forsøk søtpotet-pommes frites til vilt, fenalår og annet røkt kjøtt – kjempegodt!

Navnet til tross er søtpoteten ikke i slekt med potet, og smaken er en ganske annen. Den erstatter ikke vanlige poteter, men kan gjerne stekes sammen med andre grønnsaker. Konsistensen blir fløyelsmyk og nærmest kremet etter varmebehandling, og det kan lønne seg å bruke rikelig med sitronsaft for å dempe sødmen noe, og hente frem de naturlige aromaene.

Smak: Både farge og smak minner om gulrot, og etter varmebehandling er sødmen fremtredende.

Tilberedning: Vask og kok søtpoteten til den er mør. Ved koking av søtpotet bør den skrelles etter at den er kokt. Koketiden er den samme som for vanlig potet.

Bruk & Fakta: Søtpotet brukes både som grønnsak og potet, til kjøtt og fisk og spesielt til kalkun. Planten stammer trolig fra Sør-Amerika, men kjennes ikke lenger i vill tilstand. Søtpotet er en eldgammel kulturplante som dyrkes i stor utstrekning i tropiske og subtropiske områder.

Sesong: Det er ingen produksjon av søtpotet i Norge. Er stort sett å finne i butikkene hele året.

Oppbevaring: Søtpotet har lang holdbarhet og kan oppbevares i flere måneder under ideelle temperaturer og luftfuktighet (12–16 °C). Med andre ord – unngå kjøleskapet.

Ernæring: Den flotte fargen skyldes at søtpoteten er rik på betakaroten (vitamin A). Den er også kostfiberrik, og den er en fin kilde til kalium og sporstoffet kobber.

Kilde: bama.no

Share on facebook
Share on pinterest
Share on email
Populære oppskrifter
Kanskje du vil like disse også