Salattyper

Salat
Bataviasalat – Crispisalat – Ekebladsalat – Eskarollsalat – Feldsalat, Mâchesalat – Friséesalat – Lollosalat – Hjertesalat – Hodesalat  – Isbergsalat– Paksoi  – Ruccula – Rød Radicchio – Endivie, SikoriSpinat – Romanosalat
  ss BataviasalatBataviasalat danner store, faste hoder. Bladene er brede, krusete og sprø. Det finnes både grønn og rød Bataviasalat, men den røde er vanligst. Den grønne har en klar grønn farge og de ytterste bladene er helt mørk grønne – nesten brunsorte i tuppene. Smaken er krydret og litt bitter, men likevel mild.
CrispisalatCrispisalaten kalles også ofte Vestfoldsalat. Den er ypperlig for å tilføre salaten sprøhet, særlig hvis du skal blande en stor salat til mange. Crispisalaten er meget sprø og robust og tåler å ligge lenger i dressing. Et tips hvis den har blitt litt ”slapp”; skjær av potten, dypp den i isvann, og etter en liten stund i plastpose eller bolle i kjøleskapet er den like sprø igjen.
EkebladsalatEkebladsalat består av en stor rosett med tynne, delikate blader. Den finnes i to typer, rød og grønn. Bladene er flikete og minner om eikeblader og er relativt faste i konsistensen. Smaken er fin og fyldig, ikke bitter. Bladene på rød ekebladsalat er mørkegrønne med rødbrune kanter, mens grønn ekebladsalat er helt grønn.

EskarollsalatEskaroll danner store hoder som ikke knyter seg ordentlig, og de ser derfor litt løse og rufsete ut. Fargen er lys grønn ytterst og gulhvit i midten av hodet. Bladene er store, krusete og sprø. Smaken er fyldig, aromatisk og bitter. Eskaroll har bedre holdbarhet enn de fleste andre salatsorter.
Feldsalat, MâchesalatFeldsalat eller Mâchesalat danner ikke hoder, men består av en rosett med små runde blader på en tynn stilk. Bladene er mørk grønne og saftige. Smaken er mild og god og ikke bitter.
FriséesalatFriséesalat danner store flate og uregelmessige hoder som ofte ser litt rufsete ut. Fargen er lys grønn og i midten av hodet er bladene helt gule. Frisée er nært beslektet med eskaroll, og fasongen på hodene likner på eskaroll, men bladene er helt forskjellige. Bladene på friséesalat er lange, smale, sterkt fliket med spisse tupper og den er svært sprø i konsistensen. Friséesalat har en fyldig og aromatisk, men ganske bitter smak.
LollosalatGrønn lollo danner store og løse hoder av sterkt krusete, meget tynne og delikate blader. Smaken er saftig og aromatisk og bladene er lys grønne. Rød lollo danner store og løse hoder av sterkt krusete, meget tynne og delikate blader. Smaken er saftig og aromatisk. Bladene er rødbrune, med enkelte grønne innslag.
HjertesalatHjertesalat er en liten romanosalat. Hjertesalat danner et kompakt, avlangt lite salathode som bare er 12-15 cm langt med sprøe og saftige blader rundt en kraftig stengel. Bladene er nesten hvite i midten og mørkere grønne ytterst. Hjertesalat har meget delikat og søt salatsmak. Den kan deles på langs i 2 eller 4 deler som blir dekorative porsjoner med salat.
HodesalatVanlig hodesalat danner et fast hode med noe løsere blader ytterst. Fargen er jevnt lys grønn, bladene er tynne og runde i kantene. Smaken er mild og nøytral og den egner seg spesielt godt til å pynte med, både på smørbrød og ved servering av varme og kalde retter. Vanlig hodesalat var tidligere nesten enerådende på markedet, men har måttet vike plass for andre og mer sprø varianter.
IsbergsalatIsbergsalat danner meget faste hoder som nesten ser ut som et lite kålhode. Bladene er tykke, saftige og meget sprø. Innerst i hodet er de lyse og nesten fargeløse og ytterst er de helt grønne. Isbergsalat har blitt verdens mest brukte salat, først og fremst på grunn av sin delikate og sprø konsistens. Smaken er mild og nøytal. Det finnes også rød isbergsalat, men den er ikke vanlig på det norske markedet.

Isbergsalat brukes i hovedsak i salater eller som tilbehør til taco, hamburger, kebab og andre retter. Salat kan også brukes til å pynte matfat og smørbrød.

Visne og uttørkede blader kan tyde på feil lagringstempratur eller etylenpåvirkning. Bløte og slimete blader er ofte tegn på kuldeskade. Røde nervetråder på isbergsalat viser at holdbarheten er dårlig, dette er et forstadium til råte…

PaksoiPak choy, paksoi, bok choy, bok choi, tatsoi og tai sai er alle navn på den samme typen orientalske grønnsaken som minner om kinakål, men som har en mer pepperaktig og fyldig smak. Den brukes mye i både det kinesiske og thailandske kjøkken i wok eller supper. Hvis du ikke får tak i paksoi, kan den fint erstattes med kinakål.

Det er et marked i hjertet av alle thailandske byer og frisk frukt og grønnsaker kan du kjøpe på hvert gatehjørne. En thaikokk improviserer gjerne med ulike ingredienser, men når det gjelder kvalitet på grønnsaker finnes ingen kompromisser: Alltid friske råvarer!

RucculaRuccula har matte, grønne, smale og sterkt flikete blader. Man benytter kun unge blader som selges løst eller pakket på brett eller i pose. Smaken er meget kraftig, og ruccula brukes både som salat og som krydder. Ruccula har etter hvert blitt vanlig på markedet i Norge og er veldig populær. Den vanligste typen kalles for vill ruccula selv om den ikke vokser vilt. Det finnes også en dyrket ruccula som har bredere blader og mildere smak.
Rød RadicchioRaddichio rosso danner små, runde og hardt sammenknyttede hoder. Bladene er mørkerøde med hvite nerver og smaken er bitter. Den brukes mest i blanding med andre salater. Det finnes flere typer Raddichio, med forskjellige form og grad av bitterhet.
Endivie, SikoriSikori, også kalt endive, smaker fantastisk på grillen. Den lett bitre smaken erstattes med sødme når den varmes opp.

Sikorisalat har en krydret og flott bitter smak, og er derfor fin å kombinere med andre og mildere salatsorter. Den egner seg også godt til smørdamping.Rå er smaken lett bitter, noe som dempes ved varmehandling og erstattes med sødme. Sikori er sprø med en fast konsistens.

SpinatSpinat er en bladgrønnsak og kommer opprinnelig fra Asia. Den har vært kjent og dyrket i Europa i ca tusen år, og tilhører samme familie som rødbete og mangold. Spinat er en ettårig, ikke hodedannende bladgrønnsak. Det er de saftige grønne bladene som brukes før planten skyter blomsterstengel. De mørkegrønne og sprø bladene selges enten løse eller i små knipper. Spinat har en behagelig smak som skyldes innholdet av oksalsyre.
RomanosalatRomanosalat er blitt dyrket og spist i nesten 5 000 år, og det sies at juice fra Romanosalat ble brukt som medisin. Keiseren Augustus Caesar skal ha satt opp en statue til ære for dens legende egenskaper etter å ha blitt kurert for en alvorlig sykdom. Kanskje derav navnet Cæsarsalat hvor Romanosalat er hovedingrediensen?

Romanosalat danner store hoder av avlange, grove blader med meget kraftige nerver helt ut i bladtuppene. Fargen går fra mørk grønne ytterblader til lys gult på de innerste bladene. Den har saftige og meget sprø blader med en kraftig smak, som er søt samtidig som den ofte har en svak bitter nyanse.

Del meg da vel!
Share on facebook
Facebook
Share on pinterest
Pinterest
Populære oppskrifter den siste uken